Tema
Bilde 1 av 2

– Uten hjelp ville jeg kanskje vært ufør

Nicholas Wilkinson måtte lære å snakke igjen etter alvorlig sykdom. Nå kjemper stortings-representanten for at alle skal få hjelpen de trenger.

– Jeg følte at jeg var i fengsel. Og det var ingen nøkler som kunne slippe meg ut. Det var helt forferdelig, sier Nicholas Wilkinson til Klar Tale.

Han beskriver følelsen han hadde en maidag i 2018. Han hadde nettopp våknet på sykehus etter flere dager i koma. Og nå var språket hans borte.

– Jeg kunne lese, jeg kunne forstå språket. Men jeg kunne ikke snakke. Mannen min Sebastian satt ved senga mi. Og jeg kunne ikke si at jeg elsket ham, forteller Wilkinson.

Nicholas Wilkinson var på vei opp og fram i politikken. Han var valgt inn på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti (SV). Der var han med i helse- og omsorgskomiteen. Men 17. mai 2018 ble han alvorlig syk. Han fikk blodforgiftning etter å ha trukket en visdomstann. Flere hjerne-slag skadet et område for språk i hjernen. Han fikk afasi.

Så startet den store jobben. Han måtte trene opp språket igjen. Den første tiden etter en slik skade er ekstra viktig. Treningen må i gang så fort som mulig. Det har mye å si for sjansen til å bli bra igjen.

Wilkinson måtte begynne helt på nytt. Han skulle egentlig ha giftet seg med kjæresten Sebastian den sommeren. Isteden var han to måneder på Sunnaas sykehus for rehabilitering. Først lærte han vokaler og konsonanter. Så satte han sammen korte ord og setninger.

Men jobben var langt fra over da oppholdet var ferdig. 32-åringen trenger fortsatt hjelp av logoped. Men kommunen hans kunne ikke skaffe ham hjelpen, sier han. Isteden går han til en privat logoped som staten betaler for.

– Jeg har en veldig dyktig og god logoped. Men det er veldig trist at kommunen ikke kunne hjelpe meg. Det er lett for meg fordi jeg bor på Kolbotn. Det er 15 minutter fra Oslo. Og da fikk jeg hjelp der. Men de som ikke bor i Oslo, på Kolbotn eller i Lillestrøm, får veldig lite hjelp, sier Wilkinson.

– Vi følger opp og har tilbud til folk med afasi i kommunen. De får tilbud om oppfølging hver for seg og i grupper, sier Hilde Lervik i en e-post til Klar Tale. Hun er leder for voksen-opplæringen i Nordre Follo kommune. Lervik sier de uttaler seg om temaet generelt. Hun sier at folk kan sendes til private logopeder i kommunen. Det er dersom det er for lang tid å vente på tilbud.

I januar 2020 kunne Wilkinson dra tilbake på jobb. Sykdommen har gitt ham verdifull erfaring. Den bruker han nå i helse- og omsorgskomiteen. Han jobber for at alle i Norge skal få hjelpen de trenger etter sykdom eller skade.

Slik er det ikke i dag. Det er store forskjeller i tilbudet om rehabilitering, som er å trene seg opp igjen etter sykdom eller skade. Om du får hjelpen du trenger for å bli bedre, avhenger av hvor du bor.

– Vi erkjenner at det er store forskjeller fra kommune til kommune. Det sa Åse L. Snåre under et seminar om hjernehelse i 2019. Hun er direktør for helse og velferd i KS. Det er kommunenes arbeidsgiver-organisasjon.

Pasienter med afasi har god hjelp av logoped. De hjelper med språk-trening. Logopeder hjelper i tillegg flere andre pasient-grupper. Men også her kommer tilbudet an på hvor du bor. Seks av ti norske kommuner har ikke offentlig logoped som gir behandling til voksne. Det viste en undersøkelse fra Afasiforbundet i Norge fra 2019.

Da må pasientene isteden søke hjelp hos en privat logoped. Men mange små kommuner har ikke det heller.

Nicholas Wilkinson vil at alle i Norge skal ha tilgang på hjelp. Han har sendt to forslag som Stortinget skal vurdere.

– Jeg foreslår at alle i hele landet skal få språk-hjelpen de trenger. At alle kommuner skal ha en logoped, sier Wilkinson.

I tillegg vil han ha en nasjonal plan for rehabilitering. Slik at alle i hele landet skal få et godt tilbud.

– Det er mye billigere for staten hvis folk får god rehabilitering. Sånn at de kan jobbe etterpå. Men også eldre som får slag, og som ikke skal jobbe. De skal ikke bare være i live. De skal leve hele livet. Og da trenger de god rehabilitering, sier Wilkinson.

Stortinget skal behandle forslagene i slutten av februar og i begynnelsen av mars.

Wilkinson har fortsatt afasi. Noen ganger strever han med å komme på et ord. Av og til bytter han på rekkefølgen i en setning. Eller bruker feil preposisjon. Men alt i alt har han vært heldig. Han har familie og en ektemann som har hjulpet ham. I tillegg til logopeden.

– Uten hjelp ville jeg kanskje ha vært ufør hele livet. Jeg hadde mistet friheten min for å jobbe. Men også friheten til å bestille varer på nettet, besøke venner, ringe venner, sier han.

– Jeg tror at jeg skal ha noen problemer hele livet. Men jeg tenker at jeg har blitt sluppet ut av fengselet. Jeg har noen funksjons-nedsettelser, og det er helt okei for meg. Det er litt irriterende. Men når jeg lever og kan leve et godt liv. Da er det bra nok for meg, avslutter han.

Siste utgave

På forsiden nå