Slik husker syrere hjemlandet

Sola glitrer i Middelhavet vest for Syria. Kort unna ligger Kypros. En populær ferieøy som også lokker nordmenn. Vakre Palmyra viser oss antikken. Syrerne hadde mye. Høy utdanning, turister, olje og landbruk. Men ikke frihet.

For ti år siden gjorde folk opprør. Det samme hadde skjedd i andre arabiske land. Men i Syria utløste protestene en blodig krig. Millioner la på flukt. Og mange av dem har mistet sine kjære. Terrorister fra IS hadde lenge full kontroll i deler av landet.

– Hjertet og tankene mine er i Syria, sier 24 år gamle Ahmad Albouti (bildet). Bare 18 år gammel forlot han det kjæreste han hadde: familien. Nå lever han trygt i Norge, men savner det som var. Han hadde ikke lyst å flykte, forteller han til Klar Tale.           Foto: Mathias André Sjøvold

En bror flyktet til Norge i forveien. Mor, far og en lillebror var igjen i Syria. Bare ett år senere mistet de faren i sykdom. Albouti beskriver syrere som familiekjære.

I Norge studerer han og jobber på restauranten Burger King. Men han synes det er vanskelig å finne nye venner her. Han savner familien. Der de befinner seg, er hans hjem, sier han.

– Før krigen hadde vi det bra. Jeg hadde alt jeg trengte. Økonomien var god, og folk hadde jobb, forteller han.

Men de hadde ikke frihet til å si hva de mente. 24-åringen var i gang med studier i hovedstaden Damaskus da han måtte flykte. Han rakk å leve med krigen i tre til fire år.

– I Syria har vi eksamen i hvert eneste fag på skolen. Jeg husker jeg øvde til eksamen i engelsk mens bombene smalt utenfor. Du kan tenke deg hvor stressende det var, sier han.

Tenåringen Albouti gikk til fots fra hjem til skole.
– Redd? Nei, vi var bare så vant til det. Han tar en pause. Det er vanskelig å beskrive den følelsen med ord. Han forsøker: Det var slik alltid. Enten kom du fram, eller så gjorde du ikke. Du kunne bli stoppet og forhørt. Hvem er du? Hvor skal du?

Han mistet venner i krigen. De ble ofre for kjemiske våpen, fengsel og andre ting, sier han. Albouti har sett fæle ting, og hørt andre fortelle om skrekkelige opplevelser. Han vil ikke tenke på det. Han er nødt til å se framover.

– Jeg håper av hele mitt hjerte at krigen tar slutt.

Albouti har ofte kontakt med familien i Syria. Men han vet de har det vanskelig. Det er kaldt for tiden, alt er dyrt å kjøpe. Strøm og nett kan bli borte. Lillebroren risikerer å havne i militæret.

– De har det ikke trygt, sier han.

Ahmad Albouti er langt fra alene. 36 år gamle Anas måtte også flykte. Han bodde i Hamah midt i Syria. Der var han ingeniør og i gang med utdanning på masternivå. Han ble ikke ferdig.

– Det var bombing hele tiden, husker han. Anas vil fortelle, hvis vi bare bruker fornavnet. Å dra tilbake til Syria ville vært et selvmord, sier han. Anas skulle egentlig i militæret, men la på flukt i stedet.

I Norge er han i gang med mastergrad nummer to. Han har kone og to barn. 36-åringen er glad Norge gir ham muligheten. Han kom til Norge i 2015 sammen med 30.000 andre flyktninger.

Bashar al-Assad er president i Syria. Han har styrt i 21 år. Før det var faren hans president. Mange syrere håpte at unge Assad ville gi folk mer frihet. Slik ble det ikke. Og i mars 2011 startet protestene. De var fredelige i starten. Men Assad og hans soldater svarte brutalt.

I omtrent ti år har regjeringen slåss mot motstandere. I flere år også mot terrorister fra IS. Mektige land i verden støttet hver sin side. Både USA og Russland blandet seg.

– Det var mye urettferdighet før krigen, forteller Anas. Han beskriver Syria som et fengsel også før 2011. Og folk var som slaver. De kunne ikke si det de ville uten å bli straffet. Syria hadde mye bra, men ikke frihet, sier han. Derfor gjorde de opprør mot regimet.

– Alle trenger frihet og rettferdighet. Hele verden trenger det, sier han.

Cecilie Hellestveit er ekspert på Syria. Assad er upopulær blant mange syrere. Men det er også mange som støtter ham. Folk er lei av krig. De vil heller bygge opp landet igjen, sier Hellestveit.

Før krigen var Syria annerledes. Det var et moderne land og ikke spesielt fattig. Den vestlige delen lignet Europa.

– Syria er et middelhavs-land, sier hun. Men legger til at det er forskjeller innad i landet. Noen deler ligner mer på andre arabiske land.

Nå må det penger til for å bygge landet opp igjen, ifølge eksperten.

LES MER HER: Er krigen i Syria over?

LES UKAS LEDER HER: En ny start i Norge

LES OGSÅ: Abdo vil bygge Syria opp igjen