Tørt brød, en slapp gulrot og egg utgått på dato. For noen er dette ingredienser som kan brukes til å lage nydelige retter. Men hos de fleste går det kanskje rett i søpla.

En tredel av all mat som lages i verden, blir aldri spist. Det viser tall fra verdens-organisasjonen FN. I Norge kaster vi nesten 400.000 tonn spiselig mat hvert år. Og det er vi vanlige folk hjemme som kaster mest. Ikke matindustrien eller butikkene.

Susanne Nesse vil ha oss til å bli flinkere til å spise opp maten istedenfor å kaste. Hun er prosjektmedarbeider i organisasjonen Spis opp maten. De jobber for mindre matsvinn. Alle kan bli en matredder, sier Nesse.

– En matredder er en person som ikke kaster mat som skulle vært spist. Det er en person som ser, lukter og smaker på maten. Og som ikke er redd for den der datoen. En matredder er også flink til å bruke rester. Og er en person som inspirerer andre til å kutte matsvinnet sitt, sier hun til Klar Tale.

Hun og Spis opp maten ønsker å skape en bevegelse av matreddere.

– Matredding er veldig viktig for klima og miljø. For hvis alle i verden hadde spist opp all den maten som blir produsert. Da ville faktisk den globale oppvarmingen ha bremset opp. Å kaste mindre mat er noe av det letteste hver enkelt kan gjøre for klima og miljø, sier hun.

I tillegg er det bra for lommeboka.

Middagsrester er det vi kaster mest av i norske hjem. Vi kaster også mye brødmat, bakervarer og frukt og grønnsaker, ifølge Nesse. Men tør du å bruke sansene? Da kan du få brukt mat du kanskje ellers ville kastet.

– Hvis maten ser, lukter og smaker normalt. Da kan du fint spise den. Matvarer som er merket med best før, holder ofte veldig lenge etterpå. Egg kan holde i et halvt til ett år etter dato, sier hun.

Men noen matvarer er merket med «siste forbruksdag». Disse bør du være mer forsiktig med. Det går an å fryse dem ned innen datoen. Det er dersom du ikke rekker å bruke varen i tide.

Det er lurt å ha kontroll over hva du har i kjøleskapet, råder Nesse. Det er lett for at ting blir stående i kjøleskapet for lenge. Og så blir det dårlig og må kastes.

– Et praktisk tips er å lage en egen hylle eller en boks i kjøleskapet. Den kan du merke med «må spises snart». Der kan du legge alle de matvarene som bør spises først. Som middagsrester eller en åpen pakke med pålegg. Da blir det litt enklere å se hva du har. Og hva du må få spist, sier hun.

En dag i uken kan være fast restedag, sier Nesse. Da kan du få spist opp rester som har samlet seg opp.

– Du kan for eksempel ha restene i en suppe, på en pizza eller i en ovnsrett. Bruk gjerne oppskrifter for ideer. Men tilpass ingrediensene til det du har. Smak deg fram istedenfor å kjøpe inn masse ekstra som står i oppskriften, sier hun.

Du kan også redde mat fra å bli kastet når du handler. Mange butikker har en egen disk. Der finner du varer som snart går ut på dato. De selges til en lavere pris.

– Da sparer du penger samtidig som du redder maten, sier hun.

Nesse kommer også med et annet råd: Kjøp gjerne de bananene som er alene. Disse kaster butikkene enorme mengder av.

Hun tror korona-viruset har gjort folk litt mer bevisste. Det har Spis opp maten merket i svarene de har fått fra folk i sosiale medier.

– Folk har blitt opptatt av å klare å bruke opp maten de har hjemme. Slik at de ikke må så ofte på butikken. Vi håper at det kan bli en god trend for å redde maten videre, sier hun.

---

Susanne Nesses reste-tips:

Quesadilla:

Du trenger:

• Rester av tacolefser eller lomper
• Ulike rester, for eksempel av grønnsaker, hakkede tomater, ost, skinke, tacokjøttdeig eller søtpotetmos

Legg ingrediensene på lefsen. Brett den i to og stek på stekepanne eller i ovnen.

Krutonger:

Du trenger:

• Tørt brød
• Olje
• Krydder

Kutt brødet i terninger. Ha over litt god olje og litt krydder du liker. Stek noen minutter på brett i ovnen på 180 grader. Krutongene er ferdige når de begynner å bli gylne.

---

---

Slik blir du en matredder:

• Bruk sansene. Se, lukt og smak på maten før du kaster.
• Ha kontroll over hva du har i kjøleskap og fryser.
• Lag reste-måltider. Ha gjerne en fast dag i uken for restemat.
• Redd mat i butikken. Ta en titt i disken for mat som snart går ut på dato. Kjøp single bananer.
• Tips andre om hvordan de kan kaste mindre mat.

---