Disse barna rakk så vidt å oppleve normal skole

12. mars 2020 stengte regjeringene skolene i Norge. Foreldre på hjemmekontor var lærere på deltid. Klasserommene forble tomme i lang tid. Siden har korona-viruset gjort barna våre til mestere i håndvask. De har fulgt lydig reglene som er satt for dem. Det har hatt noen følger. Norske skolebarn har ikke lært alt de skal, ifølge en rapport.

– Hvordan har det vært for dere?

– Vi har lært mye om korona, da. En lyshåret jente i rosa bukse svarer lynraskt. Det er Linnea Høland Johansen.

Hun og klasse-kamerater er i skolens gymsal for å vise kunster. Back-flip og klatring opp veggene. Barna drar ut gym-matter og klatretau på sekunder.

De skal kun holde seg sammen med barn fra klassen. Såkalt gult nivå i skolen gjør at de ikke kan leke med hvem de vil. De voksne må holde avstand til hverandre.

Linnea og Izabela Karolius er åtte år gamle. Det samme er Magnus Kolstad Bergland. Snart ni, kan han fortelle. De begynte i første klasse da ingen visste hva korona var. Bare noen måneder ut i sitt nye liv på skolen, kommer meldingene fra Kina. Landet har oppdaget et nytt virus. Resten av historien kjenner vi.

På Sætre skole i Asker løper barna fram og tilbake. Noen har slått seg og trenger trøst fra læreren. Andre bærer melkekartonger slik at lunsjen kan spises. På veggen er det tydelig tegnet hvordan verden ser ut.

2022 er så vidt i gang. Ute er sanden synlig gjennom den tykke isen.

De tre barna er allerede midt i tredje klasse. Og pandemien herjer fortsatt både i verden og i Norge.

– Vi kan ikke stole på omikron. Magnus rister oppgitt på hodet. Barna har fått med seg at det er kommet en ny variant.

Da omikron kom til Norge, var skolen i Sætre blant de første som mistenkte besøk av den ubudne gjesten.

Magnus gleder seg til viruset bare forsvinner. Da kan han være mer sammen med vennene – og kjæresten.

– Ja, du må bare skrive det. Jeg synes ikke det er flaut å ha kjæreste, sier han.

De andre synes det er flaut. Linnea og Izabela klarer ikke å slutte å fnise. Mens de holder hånden foran munnen.

Vi tar en prat i den røde sofaen ved klasserommet. Hva husker barna fra skolestarten?

– Vi var mye med venner, svarer Izabela. Linnea sier: Vi kunne løpe hvor vi ville, og være sammen med andre enn nå.

– Jeg liker så godt å jage storesøsteren min, sier Izabela.

Noen minutter senere går storesøster rolig forbi. Izabela spretter opp og løper etter henne. Også Linnea har søsken på skolen, en lillesøster. Hun savner henne på skolen.

De siste to årene har skolene skiftet fra å være stengt til å ha strenge regler. I kortere perioder har det nesten vært som normalt.

Linnea innrømmer at hun har vært litt redd viruset av og til. Barna gleder seg til at samfunnet åpner helt opp igjen. Da kan de leke med venner, gå på restaurant og kose seg.

Det har ikke bare vært trist med korona. Magnus er flink til å muntre opp, sier de to jentene. Og han er god på å ta back-flips. Det er å snu seg rundt mens han er i lufta. Dessuten er folk mye flinkere til å vaske henda nå, eller bruke sprit.

Norge har hatt to regjeringer under pandemien. Begge har vært aller mest opptatt av barn og unge. Nye regler skal helst ikke gå ut over våre yngste.

– Barn har rettigheter. Regjeringen er forpliktet til å passe på disse, forklarer Camilla Kayed til Klar Tale. Hun er fagsjef i Barneombudet.

Barn har rett til å gå på skole. De skal få helsehjelp og kunne være med på aktiviteter, sier hun.

Kayed snakker generelt om hvordan barn har hatt det under pandemien. Stengte skoler har gitt dårligere kvalitet på utdanningen, sier hun. Elever har hatt mindre kontakt med læreren sin. De har ikke lært alt de skal.

Barneombudet vil følge nøye med framover. Regjeringen må ha en plan for barna, sier hun.

Skolen er så mye mer enn undervisning. Barn er spesielt opptatt av venner, sier Kayed.

– Barn og unge har fortalt at de er ensomme, sier hun. Noen har til og med sluttet på aktiviteten de var på før pandemien. For idretten og andre har også merket strenge regler.

I tillegg kan korona skremme. Barn har vært redde for selve sykdommen og folk i familien sin, sier Kayed.

Etter stengingen av skolene har en egen gruppe jobbet med temaet tapt læring under pandemien. Rapporten kom i fjor sommer. Den foreslår flere ting som kan hjelpe barn og unge. Ekstra timer for elever er ett av forslagene.

– Pandemien har fått følger for alle elever, sa Grethe Hovde Parr. Hun ledet arbeidet.

Tilbake på Sætre skole er barna i full gang med å diskutere: Er det best å bruke sprit på henda? Eller vaske dem?

– Den spriten som er i klasserommet, altså. Det er ekkelt å ta sprit på hendene og spise etterpå, sier Izabela advarende. De andre er enige. Det lukter!