Tema

Påsken er en dramatisk fortelling om liv og død

Festlige høytider, sorg og kriser. Da trekker mange av oss til kirken. Prest Petter Dille håper folk tar turen denne påsken.

Påsken er så dramatisk som det går an å bli, i kristendommens verden. Fra festmåltid til lidelse og død. Og lykke når Jesus står opp fra de døde.

Det er noe fint med akkurat det, mener prest Petter Normann Dille.

– Uansett hvor vondt ting er, så er det ikke det siste som skjer. Det varer ikke evig, sier han.

Krigen i Ukraina påvirker kirken. Kirkeklokker over hele landet har ringt for å vise støtte. De tar Ukraina med i bønn. Dille merker at mange tenker på krigen.

I Ullern kirke i Oslo er det lunt, varmt og helt tomt. De rødlige veggene gjør rommet mørkt. Vårsola trenger seg inn gjennom små vindu nær taket. Dille tenner noen lys ved alteret.

Vi skal snakke om hva påsken handler om – utover hytteliv, appelsin og late fridager. Men også hva kirken betyr for oss når livet er på sitt aller verste. Høytider som påske og jul sender oss til kirken. Selv om vi sjelden er der ellers. Skjer det noe dramatisk, drar vi dit i store flokker. Etter 22. juli 2011, for eksempel. Terroren var med på å gjøre Dille til prest. Han så hvor viktig kirken var. Hvor åpen den var for folk i sorg. Og havet av blomster som lå ved Oslo domkirke.

– Dette er en kirke jeg vil være en del av. Da bestemte jeg meg, sier 37-åringen. Vel vitende om at utdanningen tok seks år.

Vi er ikke ferdige før alle er føler seg helt frie. Overalt.

—  Petter Normann Dille, prest

En Jesus-figur formet i glass titter ned på oss. Det er nok slik Jesus egentlig så ut. Med mørkere hud og hår, tror Dille. Ofte er vi vant til å se ham med lys hud og bølgete, blondt hår. De kristne tror at Jesus er Guds sønn. Han er både en gud og et menneske.

Petter Dille

En stor høytid nærmer seg. Påsken er den viktigste og eldste, kristne høytiden, ifølge Den norske kirke. Dille sier det litt annerledes: Både julen, påsken og pinsen er viktige. På hver sin måte.

I år starter påsken 10. april. Bibelen beskriver at palmesøndag rir Jesus inn i byen Jerusalem på et esel. Folk vifter med palmegrener. Dagene som følger, er den stille uken. Før i tiden var kirken stille disse dagene. Klokkene var stille, og ingen spilte på orgelet. Men den stille uken blir fort dramatisk.

Skjærtorsdag tar Jesus farvel med vennene sine. Han vasker føttene deres. De spiser sammen. Men Jesus vet at han snart skal lide. Og at vennen Judas svikter ham voldsomt. Mektige personer frykter Jesus, at folk tror på ham. Det gjør at deres folk henter Jesus. Judas peker ham ut for å hjelpe dem. Jesus er redd for å dø.

Langfredag er sørgelig. De mishandler Jesus og henger ham på korset for å dø. Han lider i lang tid. Den døde kroppen legger de i en hule. Søndag vinner livet over døden. Eller lyset vinner over mørket, slik Dille sier det. 1. påskedag står Jesus opp fra de døde. Det er derfor påskens høydepunkt og noe vi feirer.

Gudstjenesten påskedag samler over 100 mennesker i Ullern kirke. Så kom pandemien og gjorde alt unormalt. Dille er derfor spent på hvordan årets påske blir. Uten korona-regler og med en krig som herjer i Europa.

– Hva tenker du at folk bruker påsken på hytte og kos i stedet?

– Folk skal gjøre det de ønsker. Det er helt grunnleggende, mener jeg. Det er sunt å ta seg fri.

Dille ønsker selvsagt at flere kommer til kirken. Vi er her, sier han. Det er helt fint, selv om du bare er litt nysgjerrig.

– For mange er det å være ute i naturen også en måte å være nær Gud på. Eller å tenne et lys og sende en tanke ut i verden. Mens for andre er det å kjempe for frihet og fred en arena hvor Gud erfares. Jeg gjør begge deler. Men liker også å gå i gudstjeneste, da, sier han.

Petter Dille

66 prosent av oss er medlem i Den norske kirke. Det viser tall fra 2020. Hvert år melder tusenvis seg ut, mens færre melder seg inn. Slik har det vært i mange år. Kirken mister sine medlemmer.

Samtidig har den forandret seg mye. Det finnes så mange måter å være i kirken på, sier Dille. Enten du går en tur forbi og stikker innom. Eller tar med babyen på babysang. Fortsatt velger mange kirken når de døper barnet, tar farvel med sine kjære eller gifter seg. De siste fem årene har kirken også viet personer av samme kjønn. Selv om det har tatt tid, og at noen prester nektet å gjøre det.

Dille er selv homofil. Han sier at kirken har utviklet seg mye de siste årene. Og at det er viktig å tenke over hvor fort det faktisk har skjedd – historisk sett. Kristendommen er 2.000 år gammel. Og verdens største religion.

Men det er jobb som gjenstår.

– Vi er ikke ferdige før alle er føler seg helt frie. Overalt, sier han.