Hvordan er det for en skeiv flyktning å komme til Norge? Det er ett av spørsmålene en gruppe forskere har undersøkt.

– Undersøkelsen viser at mange skeive som kommer til Norge føler seg utrygge. Blant annet på asylmottak og skole, sier Deniz Akin til Klar Tale.

Hun har ledet arbeidet med rapporten. Den er laget hos Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet.

De har blant annet snakket med 15 skeive som har kommet til Norge. Noen av de 15 har kommet til Norge som kvoteflyktninger. Men de andre har kommet til Norge, og senere søkt om asyl i Norge.

For skeive kvoteflyktninger er det litt mindre stress, forklarer Akin.

– De slipper i alle fall å tenke på en uforutsigbar framtid, sier hun.

– Men for begge gruppene er det en felles opplevelse av å føle seg utrygge, fortsetter hun. Flere lever i hemmelighet som skeive mens de bor på mottak.

Ifølge forskerne er det sosiale nettverket viktig for hvor trygge skeive flyktninger og asylsøkere føler seg i Norge.

– Det å ha et sosialt nettverk er veldig viktig. Men for mange kan det bli vanskelig. For noen av de vi har snakket med føler seg utenfor i begge miljøer. Både som følge av etnisitet når de er i et skeivt miljø, men også når de møter folk i minoritetsmiljøer som er negative til homofile, sier Akin.

Lisa Knatterud Wold har også vært med på prosjektet. Hun sier flere har fortalt om utfordringer med blant annet språk. For noen fører dette til at de kan få for lite informasjon om enkle tilbud de har krav på. Blant annet innen helse.

– Mye av dette handler om språk. De blir avhengige av å få denne informasjonen via dem som jobber med integrering, sier Wold.

Flere sier også at de er utrygge når de skal få hjelp av tolk, fortsetter Wold.

– De føler at det er utrygt å snakke med tolker om sin situasjon. Flere sier at de frykter at de kan bli kjent igjen. Og at det kan få følger for familien i hjemlandet. Andre har opplevd at tolker har delt informasjon om at de er skeive, sier Wold. Noen har som følge av dette vurdert å flytte til en annen kommune enn der de er blitt bosatt.

– I tillegg er det en fare for at de får dårligere oppfølging innen helse enn det de har krav på, sier hun.

Wold og Akin forklarer at det er behov for tolker som kan mer om hvordan det er å være skeiv. Det trengs mer kompetanse mener de.

Inkluderings- og mangfolds-direktoratet har laget en ordliste sammen med organisasjonen Skeiv Verden. Du kan lese den arabiske utgaven her.

Forskerne foreslår at denne bør bli oversatt til flere språk. Og at den blir sendt ut til alle mottak og steder der mange nyankomne er.

– Det er viktig at de skeive får bedre informasjon om hva de har rett på. Da kan de også lettere få hjelp, sier Akin.

Wold sier mange har etterlyst informasjon om hvile rettigheter de har når de er på skole eller i introduksjons-programmet. For noen handler det også om at de vil at medelevene skal lære mer og bli mer bevisste. Håpet er at det kan bidra til mer forståelse for at noen er skeive.

– Mange som jobber med introduksjons-programmet bør få mer kompetanse om disse temaene, sier Wold. Men forklarer at det også kan være en utfordring når det blir tema i klasserommet.

– En av dem vi snakket med opplevde det som tøft når klassen snakket om rettigheter for skeive. Da fikk flere medelever en mulighet til å snakke negativt om det. Og det var tøft for henne å høre på. Derfor er det også viktig at det blir tatt på alvor, sier hun.

---

Fakta: Skeive innvandrere

• Forskere har undersøkt hvordan det er å være skeiv flyktning i Norge.
• Flere av dem føler seg utrygge i Norge.
• Bedre informasjon og språk kan hjelpe, mener forskerne.

---