«Barnevernet stjeler barn», «Barnevernet er Gestapo» og «Vern barna». Norge er dømt i flere saker om barnevern. Og barnevernet får kjeft på nett og på gata – i flere land. Nå sist tok en indisk mor kampen mot barnevernet i en film på kino. De tok barna fra henne.

– Kanskje vet vi at vi må gripe inn hvis de sier nei. Slike saker gjør inntrykk på meg. Vi kunne jo løst det.

—  Mette Barth Andersen, barnevernet

Hvordan jobber norsk barnevern? Og hvorfor er vi så redde dem? I en eldre bygning i Drammen by søker vi svar. Der holder Norges sjuende største barneverns-tjeneste til.

«Pass dere for barnevernet»

– Ser du etter Elisabeth? Du har funnet henne, sier Elisabeth Lyshaug. Hun strekker hånda fram. Sammen med leder-kollega Mette Barth Andersen skal hun fortelle. Vi hører sjelden noe fra etaten de jobber i; barnevernet. Med unntak av kritikk og frykt, som også de selv har fått med seg finnes der ute. I flyktningleirer går det rykter, sier de. Barnevernet er noe de må «passe seg for» i Norge.

I jobben møter de alle slags foreldre. Både etnisk norske og dem med utenlandsk bakgrunn. Noen strever psykisk, andre har barn som utagerer voldsomt.

Andersen trekker pusten. Hun sier med behersket stemme:

– Når foreldre strever psykisk. Kanskje som følge av krig og traumer. Og samtidig sier at de ikke trenger hjelp. Du har så lyst at de bare skal ta imot den hjelpa. Kanskje vet vi at vi må gripe inn hvis de sier nei. Slike saker gjør inntrykk på meg. Vi kunne jo løst det.

Den mektige loven

Barnevernet har ikke selv funnet på at de skal beskytte barn. Over dem ruver norsk lov. Staten Norge har beskyttet barn i over hundre år. Også i Grunnloven står det at barn skal beskyttes. Sammen med en rekke internasjonale regler.

Andersen og Lyshaug synes det er fint å kunne si litt, når de blir spurt. De vet at foreldre kan få «høye skuldre» når barnevernet tar kontakt.

– Barnevernet skal alltid tenke på barnets beste, sier Lyshaug.

Du får tak i dem døgnet rundt. Her om dagen fulgte en person i barnevernet ei jente på legevakta.

– Hun hadde det ikke noe bra, forteller Andersen. Uten å si noe mer om jentas helse.

Hun fortsetter:

– De som jobber i barnevernet, er opptatt av å hjelpe. Flere av barna får et nært forhold til miljøarbeidere i barnevernet. De blir litt som en trygg voksen.

Som regel er ingenting større enn kjærligheten vi har til våre barn. Men likevel finnes de barna som er sårbare og redde. De som våkner til knuste glass eller sprøyter på gulvet. Eller en forelder som mister kontrollen over sinnet sitt.

Én av fem barn har opplevd fysisk vold fra foreldre, ifølge direktoratet Bufdir.

Et Norge uten et barnevern? Det hadde vært alvorlig, mener de to.

I loven står det at staten skal hjelpe barn som lever i hjem som kan skade helsa og utviklingen deres. Barn har rett på trygghet og kjærlighet.

Med barnevernets oppdrag, følger også makt. De kan gripe inn i det mest private. Og det er denne makta Andersen og Lyshaug tror skremmer en del folk.

Av og til mener barnevernet at barnets beste er å bo et annet sted enn hjemme. Ei nemnd fatter et vedtak om at barnet må flytte. Foreldre kan være dypt uenige og saken blir vond.

– Vi forstår jo. Barna er det mest dyrebare vi har, sier Lyshaug.

Også hun kan bli berørt av jobben.

– Den dagen du slutter å bli berørt. Ja, da er kanskje ikke barnevernet riktig arbeidssted, mener hun.

Bekymringene

Alle saker starter som regel med en bekymrings-melding. Barnevernet kan få flere om samme barn. I Drammen får de omtrent 1.800 bekymrings-meldinger årlig. I hele Norge sender etater og folk over 50.000 meldinger med bekymring til barnevernet.

En skole, en barnehage, etaten Nav eller politiet kan være bekymret. Også barnevernet selv kan være bekymret. Det samme kan en nabo, en fotball-trener eller andre.

– Ofte er det politiet som kontakter oss, sier Lyshaug.

Barnevernet skal vurdere bekymringen. Noen legger de bort, mens andre bekymringer krever at de undersøker. Er det vold i hjemmet? Er det rusa foreldre? Er barnet veldig utagerende? Har foreldrene behov for hjelp til å sette noen rammer, lage noen rutiner?

Er bekymrings-meldingen alvorlig nok, starter barnevernet med å undersøke. De har tre måneder på seg. De besøker hjemmet, snakker med personer rundt barnet og så videre.

– Ja, folk blir stresset når vi tar kontakt første gangen. De kan ringe oss og lure på hva som skjer, etter å ha fått et brev, forteller Lyshaug.

Hjelp

Men langt fra alle saker ender med at myndighetene tar barna fra foreldre. De aller fleste får hjelp i hjemmet, sier de. Kanskje trenger de å lage en plan sammen med barnevernet. Få på plass noen gode rutiner. Hjelp til å følge opp barnet på skolen og på fritiden. Være trygge foreldre som støtter barnet i sin utvikling. Hjelp for psykisk uhelse eller traumer etter krig.

Foreldre kan også takke nei til hjelp fra barnevernet. Av og til ser også foreldrene selv at barna har det best i et annet hjem. I en periode. Målet er alltid at barnet skal tilbake til sine biologiske foreldre. Hvis det lar seg gjøre, sier Lyshaug.

– Vi forsøker også å finne en god match, hvis barna må bo et annet sted. Kan det være en tante eller besteforeldre som kan hjelpe i en periode? sier hun.

Informasjon mot frykt?

I dag hjelper barnevernet i Drammen rundt 350 til 360 barn årlig. Omtrent 140 barn er flyttet ut av hjemmene sine ved bruk av tvang. Av ulike årsaker.

Årsakene til at barn trenger hjelp er like i familier med etnisk norsk bakgrunn og uten, sier de. Men blant innvandrere er skepsisen stor mot barnevernet. Særlig blant polakker, ifølge en rapport i 2018. Både Nav og politiet nyter større tillit, viste tallene fra Bufdir.

Lyshaug og Andersen har stor tro på å gi informasjon. Samarbeid er viktig. Blant annet møter barnevernet opp i klassene til voksen-opplæringen, der innvandrere lærer norsk. Der snakker de sammen.

– Barneverns-tjenesten gir informasjon i barnehager og på skoler også. Både til barn og på foreldremøter. Det er viktig at både barn og voksne vet at barnevernet er der for å beskytte barn som trenger det. Vi ønsker alltid å samarbeide med dem som kommer i kontakt med oss for riktig hjelp til rett tid, sier Lyshaug.

---

Fakta: Barnevernet

• Norsk barnevern skremmer foreldre.
• Norge stjeler barn, hevdes det i demonstrasjoner.
• I mange saker tilbyr barnevernet først og fremst hjelp og veiledning.

---