Har du hørt historien om de tre bukkene bruse som skulle til seters for å gjøre seg fete?
Da vet du kanskje hva ei seter er. Det er et sted som dyr og bønder flytter til om sommeren. På setrene er det godt beite, der dyrene kan gå fritt og spise seg gode og fete.
Norske bønder har brukt setrene i hundrevis av år. Og det finnes setrer over hele landet. De fleste er i Troms, Trøndelag, Vestlandet, Innlandet og i Telemark.
Viktig del av norsk kultur
Seterlivet er dermed en viktig del av norsk kulturarv. Ut av setrene har vi fått god mat, som melk, ost og kjøtt. Men setrene har også skapt andre ting, som musikk, kunnskap, bygninger, landskap og historier.
Noen ser på setrene som like viktige i norsk kultur som stavkirker, bergkunst eller trehusene i Røros.
FN-organisasjonen Unesco synes også at den tradisjonelle seterkulturen er viktig. Den 3. desember ble seterkulturen skrevet inn på Unescos liste over immateriell kulturarv.
Dette er en internasjonal liste over ulike kulturelle praksiser og tradisjoner som ikke er fysiske objekter, men som likevel er viktige for vår kultur.
Det er flere grunner til at Unesco synes seterkulturen er viktig. Komiteen mener setrene er en viktig kilde for lokalt produsert mat. De er også viktige for overføring av kunnskap og tradisjoner. Unesco mener også at seterdrift bidrar til god helse og velvære hos de som driver setrene og de som kommer på besøk.
Stadig færre setre i bruk
Organisasjonen Norsk seterkultur har lenge jobbet for å få seterkulturen på Unesco sin liste. De har samarbeidet med Sverige, og det er den svenske regjeringen som nominerte seterkulturen til Unesco-lista.
– Fellesskapet har sagt at seterkulturen er for viktig til å mistes. Når den er oppført på denne listen, betyr det at dette også er viktig i global sammenheng, sier Katharina Sparstad. Hun er leder i Norsk seterkultur.
Det har blitt stadig færre setre i bruk siden 1900-tallet. I 1950 var det 22 000 gårdsbruk med aktiv seter i Norge. I dag er det rundt 900 aktive setre.
750 gårdbrukere fikk tilskudd til å drive seter i fjor. Det er en økning på fem seterbruk. Det er trolig første gang siden 1800-tallet at det blir flere gårdsbruk som driver seter, ifølge avisa Nationen.
Viktig av flere grunner
Det er flere grunner til at seterkultur er viktig, ifølge Sparstad. Det har blant annet skjedd store endringer i landbruket og ellers i samfunnet.
Kun tre prosent av jordarealene i Norge brukes til å produsere mat. 60 prosent av maten vår henter vi fra andre land. Det gjelder også dyrefor.
– Bare dette er en viktig grunn til å opprettholde og helst utvide omfanget av seterdrift og beiting i utmark, sier Sparstad.
Å bruke setrene kan også bidra til å ta vare på og skape kulturlandskap. Det bidrar også til biologisk mangfold og kulturminner. Det holder kunnskapen og den immatrielle kulturarven levende, ifølge organisasjonen.
Det er også godt for dyrene å beite på setrene.
– Dette gir også seterprodukter, som rømme, ost og smør med spesielle kvaliteter.
Populært å besøke
Det har blitt stadig mer populært å besøke en seter, ifølge Norsk seterkultur. Det er en god arena for å lære barn om bærekraft, men også hvor maten kommer fra.
Samtidig kan Unesco-lista skape uønsket mye besøk.
– Enkelte setre har allerede utfordringer med for mye turisme, sier Sparstad.
Organisasjonen håper derfor på et samarbeid med reiselivet. På den måten kan de legge bedre til rette for turisme.
