Norske forskere er overrasket. Tidligere var det kjent at mange utlendinger ble sendt til Norge under andre verdenskrig. Da var Norge okkupert av tyskerne fra 1940 til 1945. Utlendingene ble tvunget til å jobbe hardt. Men også nordmenn var tvangs-arbeidere.
– Det gjaldt 55.000 nordmenn. Vi er overrasket over hvor mange det var, og hvor dårlig mange av dem ble behandlet. Mange jobbet med å bygge jernbane i Nord-Norge, sier Gunnar D. Hatlehol. Han og flere andre forskere ser nå gjennom arkivene til tyske Organisation Todt (OT). De bygget blant annet veier, jernbaner og bunkere i Norge. Det var i OTs arkiver forskerne fant den nye informasjonen.
Hatlehol fant navnene på norske tvangs-arbeidere. Nylig snakket han med en av de få som fortsatt lever. Mannen var 18 år gammel da han fikk brev fra tyskerne i 1943. De sa at dersom han ikke møtte opp, ville politiet hente ham.
– Mannen ble sendt til Nordland. Han ble slått og fikk lite mat. Folk måtte jobbe 60 timer i uka. Husene de bodde i var dårlige, og det var mye lus. De fikk lite medisinsk hjelp. Mannen skulle være der i seks måneder. Men dette endret tyskerne plutselig til ett år, sier Hatlehol.
Forskerne har visst lite om disse nordmennene tidligere. De var nok ikke stolte over å ha vært tvangs-arbeidere, tror Hatlehol.
140.000 utlendinger var tvangs-arbeidere i Norge. 17.000 av dem døde.
– I starten møtte de fleste norske som ble kalt inn med tvang, opp. Det var ofte ikke noe valg å skjule seg i skogen eller flykte til Sverige. Først senere kom motstands-bevegelsen. De sørget for slik hjelp. Etter hvert begynte stadig flere nordmenn å stikke av. Tyskerne måtte bruke krefter på å spore dem opp, sier Hatlehol.
I 1943 gikk tyskerne til aksjon sør på Østlandet. De trengte flere arbeidere. 10.000 nordmenn måtte møte opp i OTs leir i Oslo. Mange ble sendt til toglinja Nordlandsbanen for å jobbe.
– OT valgte folk på Østlandet med vilje. Da fikk de sendt dem lengst mulig unna der de bodde. Slik ble det vanskeligere å flykte, sier Hatlehol.
Flere norske selskaper samarbeidet med tyskerne. De jobbet nærere enn forskerne først trodde. Blant dem var Norsk Hydro, togselskapet NSB og Vegvesenet. Tyskerne sørget for å bygge 450 kilometer ny jernbane på Nordlandsbanen og Sørlandsbanen. De bygget også deler av det som i dag er veien E6 fra sør til nord.
– Så langt vi kan se, var det et veldig nært samarbeid mellom OT og NSB, sier Ketil Gjølme Andersen. Han er forsker ved Teknisk museum i Oslo.
Tyskerne trengte mer metall til flyene sine. Derfor bygget de nye kraftverk. Disse skulle gi strøm til nye fabrikker som laget aluminium. På Herøya ble det laget en fabrikk hvor Norsk Hydro samarbeidet med OT. Tvangs-arbeidere jobbet med å bygge kraftverkene og fabrikkene. Norsk Hydro visste om det, men de overså det. Lederne ønsket nok å utnytte de mulighetene krigen ga.
– Først var de nok redde for at tyskerne kunne overta bedriften hvis de nektet. Men etter hvert ble de nok fristet av tyskernes prosjekter, sier Andersen.
Også NSB visste at folk ble tvunget til å jobbe.
– De var kjent med at tvangs-arbeidere ble mishandlet i Nordland. Men det så ikke ut til hindre dem i å samarbeide med tyskerne, sier Andersen.
De fleste har bare snakket om krigen som en økonomisk katastrofe for Norge. Nå mener historikerne at det ikke er hele bildet.
– Under krigen ble det bygget veier, jernbane og kraftverk. Det har vi hatt stor nytte av senere. I Norge økte strøm-produksjonen med 30 prosent, sier Andersen.
Klikk øverst for å se flere bildet av fanger som jobber i Aukra kommune i Møre og Romsdal. Alle disse bildene ble tatt av tyske soldater under andre verdenskrig. Bildene er fra Romsdalsmuseet.