Tema
Bilde 1 av 4

– Den viktigste saken 8. mars handler om abort

På kvinnedagen går folk i tog for rettigheter. Vi spurte to kvinner hvilke saker som er viktigst i 2019.

Hvordan står det til med likestillingen i Norge i dag? Hva er viktigst i kvinnekampen i 2019?  Vi spurte to kvinner som vet mye om feminisme.

Mari Teigen forsker på likestilling. Ane Stø leder Kvinnegruppa Ottar. De snakket om abort, voldtekt, familie, arbeidsliv, politikk og næringsliv

Abort

– Den viktigste saken 8. mars handler om abort. Regjeringen vil gjøre det vanskeligere for kvinner å fjerne ett av flere fostre, sier Ane Stø. Hun leder den feministiske Kvinnegruppa Ottar.

«Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene». Det kommer det til å stå på bannerne.

– Når kvinner ikke skal få bestemme selv, er det nemndene som avgjør. Der sitter det leger. De skal synes det er rimelig eller ikke at kvinnen skal få ta abort. Det er et angrep på kvinners rett til å bestemme over seg selv, sier Stø.

Voldtekt

Trolig skjer rundt 12.000 voldtekter i Norge hvert år. Bare 1 prosent av voldtektene ender med en dom.

– Vi vil ha bedre retts-sikkerhet for kvinner i saker om voldtekt, sier Stø.

Kvinnegruppa Ottar ønsker en lov om samtykke. De vil at loven skal si at sex uten samtykke også er voldtekt. Ikke bare sex med vold og trusler.

Familie

– Menn er mer med i oppveksten til barna enn før. Dette har forandret seg veldig, sier Mari Teigen til Klar Tale. Hun forsker på likestilling ved Institutt for samfunnsforskning.

Likevel er fortsatt kvinner mest hjemme med barna. Regjeringen har delt foreldre-permisjonen i tre like store deler. Den ene delen kan bare brukes av far eller medmor.

– Familie-politikken må hjelpe til. Det er dersom vi ønsker mer likestilling, sier Teigen.

Kvinner bruker mindre tid på husarbeid enn før. Årsaken er at vi vasker og rydder mindre enn før. Ikke at far gjør så mye mer.

– Fordelingen er likere i familier hvor begge jobber like mye, sier hun.

Arbeidsliv

– Mye er endret i løpet av 20 år. Det har blitt mindre forskjeller mellom kjønnene. Kvinner har tatt høyere utdanning. De har begynt å jobbe i yrker hvor det før var flest menn, sier forsker Mari Teigen.

Men fortsatt jobber flest menn som ingeniører og i bygg, anlegg og industri. Det er flest kvinner som jobber med helse og omsorg.

I disse yrkene jobber mange kvinner deltid.

– Kvinner tjener litt mindre enn menn. Det henger sammen med hvilke jobber de har sammenlignet med menn, sier Teigen.

Ane Stø leder den feministiske Kvinnegruppa Ottar. Hun mener at seks timers arbeidsdag er en viktig kampsak for kvinner.

Mange kvinner jobber deltid. Det er for å ta seg av oppgaver i hjemmet. Kvinner må ta seg ubetalt fri for å gjøre det arbeidet. Det er urettferdig. Hvis alle jobber seks timer, kan menn og kvinner dele på oppgavene, sier Stø.

Hun mener vi også må kjempe for kvinner med bakgrunn som minoriteter.

– Minoritets-kvinner får praksisplasser uten lønn. De får hjelp til dette fra Nav. Vi setter ikke stor nok pris på innsatsen deres og det de kan, sier hun.

Politikk og næringsliv

– Vi skryter av at vi har mange kvinner i politikken. Statsministeren er en kvinne. Men vi har ikke hatt mer enn 40 prosent kvinner på Stortinget, sier Teigen.

Det har noe å si for hvilke saker som når fram. Og hvilke organisasjoner som får sine saker igjennom, sier hun.

Menn har de viktigste lederjobbene. Spesielt i det private næringslivet. Menn har jobbene hvor ting blir bestemt.

– Dette er veldig tydelig i næringslivet og i politikken, sier forskeren.

Siste utgave

På forsiden nå