Plast havner i hav, innsjøer og elver. Fisker, muslinger og andre dyr spiser plasten. Så havner sjømaten på tallerkenen vår. Det er én måte vi kan få i oss mikroplast på.
Amy Lorraine Lusher forsker på forurensing i havet ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
– Dyr kan tro at små biter av plast er mat. Eller de kan få det i seg når de drikker. Plasten kan gå igjennom dyret, eller den kan bli i dyrets mage. Hvis mennesker spiser dyret og magesekken, kan vi få i oss plasten gjennom maten, sier Lusher til Klar Tale.
Mikroplast er små plastbiter mindre enn 5 millimeter lange. De kan komme fra forskjellige ting. Noen oppstår når større ting av plast brytes ned.
– Små biter brekkes av plasten. Det kan skje både når plasten brukes og etter at den er kastet. Små biter av plast løsner når du vasker klær laget av syntetiske stoffer. Noe mikroplast er plastkuler som er laget for å være små. Det finnes i kosmetikk, forteller Lusher.
Mikroplasten ender opp i naturen. Det er funnet masse av den i havet, i elver, i innsjøer, på strender, i havisen, i jord. Til og med i Antarktis har forskere funnet mikroplast.
– Alle steder forskere har lett, har de funnet mikroplast, sier hun.
Små plastbiter er funnet i magen og tarmen til fisk og sjømat. Hva skjer når disse havner på tallerkenen din?
– Hvis en fisk har spist plast, er det lite trolig at plasten ender opp i kroppen din. Vi fjerner magesekken og tarmene før vi spiser fisken. Det samme gjelder dyr som sjøkreps. Men blåskjell, østers og muslinger spiser vi hele. Da kan vi få i oss mikroplast, sier forskeren.
Nå har forskere i Østerrike for første gang funnet mikroplast i mennesker. Det skriver den britiske avisa The Guardian. Det østerrikske miljøbyrået og det medisinske universitetet i Wien har utført forskningen.
Forskere har sjekket avføringen til åtte mennesker fra Finland, Italia, Japan, Nederland, Polen, Russland, Storbritannia og Østerrike.
I prøvene fant de først og fremst to typer partikler av plast. Disse er mye brukt i plastfilmer og plastflasker. I tillegg fant forskerne sju andre typer mikroplast i avføringen. Og de fant mye: Per ti gram avføring fant de 20 partikler med mikroplast.
Forskerne regner med at minst halvparten av mennesker i verden har mikroplast i avføringen.
– Nå har vi det første beviset på mikroplast i mennesker. Vi trenger mer forskning på hva dette betyr for menneskers helse, sier forskningsleder Philipp Schwabl til avisa.
Forskerne ved NIVA har funnet mikroplast i drikkevann i Norge. Selv om de ikke fant store mengder. Små biter av plast finnes til og med i lufta vi puster inn.
– Syntetiske fibre er funnet i lungene til folk. Hvis lyset treffer fra riktig vinkel, kan du se støv i lufta. Noe av dette kan være plast. Det finnes overalt, sier hun.
Kroppen vår har forskjellige måter å bli kvitt de små bitene vi puster inn. Hosting og slim får dem ut hvis de havner i halsen, sier hun.
Kjemiske stoffer fra plasten kan likevel lekke ut i kroppen vår. Men forskere vet lite om stoffene og hvordan de kan påvirke oss mennesker.
– Det er trolig lite kjemiske sto er fra mikroplast i sjømaten vår, sier Lusher.
Noen biter av plast er enda mindre. Nanoplast er så lite at det kan komme igjennom åpninger i cellene våre. Det kan være et større problem enn mikroplast, sier Lusher.
– Nanoplast er så lite at det kan gå inn i lymfe-systemet og blodet vårt. Men forskerne vet for lite om det ennå, sier hun.
Plasten kan gå fra fiskers blod og inn i hjernen deres. Det kan skade fiskehjernen, har svenske forskere funnet ut.
En versjon av denne saken ble først publisert i Klar Tale 1. mars 2018.