VALG 2019:
Bilde 1 av 7

Denne skolen kan avgjøre valget

En ungdomsskole velter om på politikken i Rana kommune i Nordland. Senterpartiet kan få ordføreren for første gang.

– Det blir et veldig spennende valg. Akkurat nå er det trivelig å stå i gågata. Partiet får mye støtte, sier Johan Petter Røssvoll fra Rana Senterparti.

Han er ordfører-kandidaten i Rana kommune i Nordland. 73-åringen har vært politiker i mange år. Han har aldri vært i nærheten av ordfører-jobben. Ikke før nå.

Klar Tale besøker Rana lørdag før skolestart. Sola skinner knapt. Men det er varmt og lummert i Mo i Rana. Det er byen i Rana kommune. Snart skal 802 elever samles på én felles ungdomsskole i sentrum. Mange i Rana er imot den store skolen.

I Klar Tales valgavis kan du lese en kortere artikkel om skolesaken i Rana

Bildet viser Ørjan Kulseng-Johansen som sitter på en benk mens døtrene leker rundt ham.
IMOT: Ørjan Kulseng-Johansen er én av
mange ranværinger som er misfornøyd med nye Rana ungdomsskole.

På en benk litt nedenfor gågata sitter Ørjan Kulseng-Johansen. Døtrene på ti år og åtte år leker ved siden av.

– Jeg kommer helt klart til å stemme annerledes på grunn av skolesaken. Jeg er dypt uenig i måten den er håndtert på, sier Kulseng-Johansen.

Årsakene hans hører vi flere ganger. Mange i Rana sier det samme når vi spør:

– Politikerne har vært arrogante. De har nektet å lytte til folket og til lærerne. Jeg reagerer også på pengebruken. Og det at byggene er uferdige til skolestart, sier Kulseng-Johansen.

41-åringen har ennå ikke bestemt seg for hva han vil stemme.

– Men det frister i hvert fall ikke å stemme Arbeiderpartiet, sier han.

Mange er sinte på Arbeiderpartiet (Ap). Ap vedtok den nye ungdomsskolen sammen med Sosialistisk Venstreparti (SV), Høyre og Fremskrittspartiet (Frp). Etterpå skiftet Frp side i saken.

Rana ungdomsskole er blitt Norges største. Saken har engasjert voldsomt i Rana. Både lærere, foreldre og politikere har protestert mot den store skolen. De frykter dårlig miljø, mobbing, dårligere oversikt og dårligere læring. De har gått i fakkeltog og løvetann-tog. Til ingen nytte.

Mandag 20. august åpnet dørene. 802 elever ble ønsket velkommen til to bygg. De er to ombygde skoler noen hundre meter fra hverandre.

Mange er også sinte over at alt har gått for fort. Ombyggingen av skolene er ennå ikke ferdig. Elever med spesielle behov har ingen klasserom klare. Det skriver lokalavisa Rana Blad. Det har også vært kaos med bussene som kjører fra bydelene til Rana ungdomsskole i sentrum.

– De har hatt hastverk. Da blir det ofte dyrt, og løsningene blir dårligere, sier Mats Hansen i Rana Venstre.

Klar Tale møtte politikerne som er imot Rana ungdomsskole. De kommer fra både Sp, Rødt, Venstre, Frp og Kristelig Folkeparti. De er engasjerte og de er irriterte.

Fortsatt vet ingen hva den nye skolen vil koste til slutt.

– Elevene flyttes inn på byggeplasser. Årsaken er at de har fremskyndet alle beslutninger. De skulle rekke å få gjennom endringene før valget, sier Line Ellingsen i Rødt Rana.

Lærerne skulle egentlig starte uken før skolestart. Men de måtte jobbe et annet sted. Verneombudet sa det var usunt å jobbe under byggearbeidene.

Bildet viser lærer Anne Blyseth i gågata i Mo i Rana. Hun er kledd i grønn jakke med Senterparti-logoer og holder opp en politisk brosjyre.
IMOT: Lærer Anne Blyseth meldte seg inn i
Senterpartiet for å kjempe mot den nye storskolen.

– Uken har vært hektisk. Kollegaer gråter i gangene. Mange er frustrerte, sier Anne Blyseth.

Vi møter læreren i gågata i Mo i Rana. Her står hun på stand for Sp.

– Jeg engasjerte meg i Sp på grunn av skolepolitikken, sier Blyseth.

Hun forteller at hun pleide å stemme på Arbeiderpartiet.

– Men i Rana blir Ap helt feil for meg. Jeg er opptatt av at folket skal høres. I skolesaken har de bare turet på, uten hensyn, sier læreren.

Anne-Kari Snefjellå kommer bort. Hun er også med i Senterpartiet og jobber i ungdomsskolen.

– Vi mister kontakten med elevene. Vi mister oss selv oppi dette her. Hvorfor hører ikke politikerne på oss? spør Snefjellå.

Det er spørsmålet til mange velgere i Rana. Svaret til Ap, SV og Høyre er enkelt: Rana kommune har ikke råd til å ha så mange ungdomsskoler.

Bildet viser ordfører Geir Waage i samtale med en annen politiker fra Arbeiderpartiet. Det er mange rødkledde mennesker rundt dem i gågata.
VALGKAMP: Geir Waage driver valgkamp i gågata i Mo i Rana. Ordføreren fra Arbeiderpartiet er bestemt på at Rana var nødt til å endre ungdomsskolen.

– Det er feil å si at vi er arrogante. Det er ikke arrogant å ta virkeligheten inn over seg, sier ordfører Geir Waage fra Ap.

Han står foran bålpanna i gågata og deler ut røde roser. Det er mange farger i gata denne lørdagen. Teltene er oppe. Rosene, kakene, ballongene og politikerne er på plass. Det er tid for valgkamp.

– Det blir min oppgave i valgkampen: å fortelle velgerne hvorfor vi må gjøre det slik. Vi kan ikke love folk noe som det er umulig å gjennomføre. Vi kan ikke ha en skolepolitikk som det åpenbart ikke finnes penger til, sier Waage.

Rana får færre elever i grunnskolen. Samtidig får kommunene flere eldre. Rana må ha 200 nye sykehjemsplasser de neste 20 årene, sier Waage.

– Skal vi bruke så mye penger på skolebygg, går det ut over helse og omsorg. Vi er valgt for å styre ut fra en helhet. Vi skal ta vare på alle innbyggerne, sier Waage.

Han beskriver endringen som et løft for ungdomsskolen. Nå skal de bruke flere penger på læring og skolesaker - heller enn på dyre, gamle bygg.

Ombyggingen av Rana ungdomsskole har kostet mer enn planlagt. Men noen ekstra kostnader blir det alltid, sier Waage. Justeringer må gjøres. Priser endrer seg. Men budsjett-sprekk er det ikke, ifølge Waage. Han avviser også at ting har gått for fort.

– Motstanderne synes nok det. De vil bruke skolesaken i valgkampen. Det er typiske beskyldninger i en valgkamp: at alt går for fort og at ting er blitt dårlig, sier Waage.

Politikerne i Rana anklager hverandre mye før valget. De anklager hverandre for å lyve. De kaller hverandre uansvarlige. De sier at motparten driver uredelig valgkamp. De tror ikke på hverandres regnestykker.

– Alt handler om penger. De sier at vi havner på Robek-lista hvis vi bruker mer på skole, sier Hilde Lillerødvann og ler. Hun er leder i Rana Senterparti.

Robek-lista er kommunenes store frykt. Lista viser hvilke kommuner som har dårlig styring på økonomien. Disse kommunene blir overvåket av Kommunal-departementet.

Men Rana har veldig god økonomi, sier de som kjemper for flere ungdomsskoler.

– Det er en veldig passiv holdning å bygge for at vi skal bli færre. Industrien går jo så det suser. Folk i Rana er optimistiske for framtida. Vi må våge å vise fingeren og si: «Her skal det satses!» sier Lillerødvann.

Hun snakker om en «vind som blåser over Nord-Norge». Det er en stemning mot sentralisering. Sp vinner velgere på denne stemningen. Ap og partiene i regjeringen taper velgere.

De politiske motstanderne sier at de vil endre på ungdomsskolen igjen. Men ordfører Waage er skeptisk.

– Senterpartiet er flink til å være imot ting. De er ikke like flinke til å komme med løsninger. Hvor skal de ta pengene fra? Det nekter de å svare på, sier Waage til Klar Tale.

Dette er nettopp frykten til dem som støtter den nye ungdomsskolen. De frykter at penger til skole må tas fra andre viktige områder. Omsorg og helse er én ting. Men Mo i Rana har også jobbet for storflyplass i flere år. Må den ofres fordi kommunen bruker for mye på skole?

Bildet er satt sammen av tre. Ett viser røde roser i gågata under Arbeiderpartiets valgkamp. Det andre er et oversiktsbilde over gågata i Mo i Rana. Bilde tre viser en kake og ballonger fra Senterpartiet.

RANA: Arbeiderpartiet har styrt lenge i Mo i Rana i Nordland. Men nå kan Senterpartiet vinne flest velgere i Rana kommune.

Siste utgave

På forsiden nå