Drømmer om den røde planeten

I juni ble seks personer sperret inne i et romskip. Der skal de være i 520 dager. Men romskipet er bare en kapsel uten vinduer. Den står i et forsknings-laboratorium i Russland. Forskerne der og ved Den europeiske romfarts-organisasjonen (ESA) vil finne ut hvordan det egentlig går hvis mennesker skal reise til planeten Mars og tilbake igjen.

De seks mennene har måttet takle lange, kjedelige dager, svakere muskler, stress, krangler og kultur-forskjeller. De får bare dusje hver tiende dag og må spare på maten. Forskerne håper at de finner ut hvilke problemer de må unngå ved en romferd.

– Vi tar vårt innesperrede liv én dag av gangen. Pluss en dag, pluss en dag, pluss... Vi tenker ikke altfor mye på hvor lenge det er igjen til vi kommer «tilbake til Jorda», skriver Romain Charles i bloggen sin. Han er en av dem som er sperret inne.
De seks mennene skal etter planen «lande» på Mars 10. februar. Men det blir lenge til en ordentlig tur.

– Det vil nok ta 40 år til 60 år før mennesker kan dra til Mars. Årsaken er at det er så mye farlig stråling i rommet. Forskerne må finne en måte å beskytte astronautene på, sier Pål Brekke til Klar Tale. Han jobber på Norsk Romfarts-senter.

Brekke sier at strålingen i rommet kan være like sterk som den var ved Tsjernobyl i Ukraina. Der eksploderte et kjerne-kraftverk i 1986. Mange mennesker døde av strålingen eller av kreft senere.
– Hvis romskipet skal lages av tykke blyvegger, blir skipet for tungt. Derfor prøver forskerne å lage et nytt, spesielt materiale som stanser strålingen, sier Brekke.

Når romskipet er et stykke fra Jorda, vil det ta 20 minutter å gi en beskjed. Så tar det 20 minutter å få svar. Derfor må astronautene klare å løse problemer selv. Kanskje blir en av dem alvorlig syk, eller de må reparere romskipet, sier Brekke.

I vanlige romskip svever astronautene rundt fordi det ikke er tyngdekraft. De seks i kapselen lever som om de var vektløse. De må blant annet bruke støvsuger når de klipper hverandres hår. Hvis ikke, ville vektløsheten fått hårene til å sveve fritt rundt.

Det gjøres nesten 100 eksperimenter om bord. Blant annet sjekker astronautene om små bakterier, insekter eller mikrober har kommet med i romskipet. Slikt kan ta knekken på spennende, enkle livsformer på Mars. Og bakterier fra Mars kan ødelegge Jordas miljø.

Bare noen av «astronautene» vil få lande på Mars i liksom- ekspedisjonen. De andre må være igjen i romskipet imens og vente i en måned.
– Se for deg hvordan de flyr avgårde mot Mars. I starten er de venner og jobber med oppgaven de har. Men så får én lande på Mars, de andre må vente. Sjalusi og konflikter blusser opp på vei hjem, sier Anatoly Grigoriev til den amerikanske avisa The Times. Grigoriev jobber for det russiske instituttet som gjør eksperimentet.

– Hvorfor jobber romfarts- organisasjonene med å komme seg til Mars?

– Det er ikke mange andre planeter det er mulig å lande på. Noen har ikke en fast overflate. De har bare masse gass. Det vil også ta seks til sju år å komme seg dit. På planeten Venus er det 400 grader varmt på overflaten, sier Brekke.
Han forteller at vi ønsker å utforske Mars for å lære mer om hvordan solsystemet har utviklet seg.

– Da kan vi forstå bedre hva som vil skje framover. En eller annen gang vil Jorda gå under. Kanskje kan menneskene lage en base på Mars. Det kan redde oss, sier han.

I mellomtiden jobber de seks mennene videre inne i kapselen. Først i november 2011 vil de slippe ut. Da er de 600.000 kroner rikere.