I år vil hun og FN at flere skal spise grønt

Mange sier de skal spise sunt etter nyttår. Men det er lett å bryte løfter etter kort tid. De fortsetter gjerne som før.

Folk bør spise mer frukt og grønnsaker. Helst «fem om dagen». Det er 1.825 frukter eller grønnsaker i året. I år er det internasjonale året for å få flere til å spise mer grønt. Det har verdens-organisasjonen FN bestemt.

Olaug Bollestad er glad for at det er mer oppmerksomhet rundt mat fra planter. Hun er landbruks- og matminister i Norge.

– Vi spiser for lite av det. Derfor er det viktig at vi spiser mer frukt og grønnsaker. Det er sunt for oss. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg er landbruksminister. Jeg er også intensiv-sykepleier, sier hun til Klar Tale.

Folk i mange andre land spiser mer grønt enn det vi gjør i Norge. Likevel spiser vi mye mer enn på 1960-tallet, ifølge Bollestad.

– Vi spiser 64 prosent av det som er gjennomsnittet i Den europeiske union (EU). 24 prosent av det vi spiser i Norge, er frukt og grønt. Det er dobbelt så mye som da jeg vokste opp, sier hun.

Annechen Bahr Bugge er forsker ved universitetet OsloMet. Hun jobber også for SIFO. De forsker på hvilke vaner folk har som forbrukere. Hun sier at det er riktig at vi har spist mer frukt og grønt de siste tiårene og fram til i dag. Det har sammenheng med at vi får bedre råd og mer å velge mellom.

– Men de færreste av oss spiser så mye som helsemyndighetene anbefaler. De sier vi bør spise «fem om dagen». Det er totalt 500 gram. De siste tallene viser at omtrent to av ti spiser denne mengden, sier hun til Klar Tale.

Bugge leder også et forsknings-prosjekt. Det handler om hva som skal til for å bruke grønnsaker med mye protein enda bedre. For det blir dyrket mye av det i Norge. Hun sier det er viktig å finne ut hva vi kan lage av råvarene vi har i Norge.

– For forbrukere i Norge er opptatt av å spise mer grønt, sier hun. Likevel er det få som blir vegetarianere og bare spiser grønnsaker.

– Stadig flere blir det vi kaller fleksitarianere. De er opptatt av å bytte ut kjøtt og andre produkter fra dyr med grønne alternativer, forklarer hun. Noen bytter ut litt av kjøttet med grønnsaker, noen har dager uten kjøtt og lignende.

Landbruks-minister Bollestad er opptatt av at folk også må spise mer frukt og grønt fra Norge. Det er enda bedre for miljøet, forklarer hun. Norske bønder bruker mindre sprøyte-midler. Maten trenger ikke å bli fraktet langt.

Den europeiske union (EU) har en strategi. De vil endre mat-systemet til å bli mer bærekraftig. De mener hvert enkelt land må lage mer av maten sin selv. Og de må gjøre det med sine egne ressurser, sier forsker Bugge.

– Rotgrønnsaker fra Norge passer godt til det. Jeg tenker også vi bør satse mindre på ferske og friske grønnsaker og frukt. Da vil vi slippe å kaste mye mat. Det er en kort sesong for å dyrke mat i Norge. Da kan dypfrysing, fermentering, sylting, tørking og lignende være teknikker folk bør starte med igjen, sier hun.

Teknikkene er ikke nye. Bollestad sier hun er glad for at flere vil prøve disse.

– Jeg ble så glad. Tankene mine var tilbake i barndommen da jeg skjønte at det er en trend å sylte ned frukt igjen, sier Bollestad.

Dette skal vi også forske mer på, sier Bugge. Hun sier de skal starte et nytt prosjekt i vår. Det skal handle om å hente fram tradisjoner fra matlaging i Norge og gjøre det moderne. Bocuse d’Or Norge skal hjelpe til med det. De er en samling av de aller beste kokkene i Norge.

– De skal blant annet eksperimentere med eldre teknikker, metoder, råvarer og retter. De skal prøve å få det til å passe i vår tid, sier Bugge.