Tema

Lever som statsløse i Norge

206 statsløse mennesker bor på asylmottak i Norge. De har ingen rettigheter.

Noen mennesker har ikke papirer som bekrefter hvem de er. De hører ikke til et bestemt land. I Norge bor 206 statsløse på asylmottak. Mange bor også utenfor. I 2016 var det omtrent 2.400 statsløse personer her i Norge.

Statsløse har flere rettigheter i andre land. Selv om de har fått avslag på søknaden sin om opphold. Landet de kommer til som flyktning, skal gi asylsøkerne papirer. Disse gir rettigheter i samfunnet.

– Norge har ikke et eget regelverk for statsløse asylsøkere, sier Therese Bergwitz-Larsen i Utlendings-direktoratet (UDI). Alle søknader om asyl behandles etter de samme reglene. Det er politikerne som har har bestemt dem, sier UDI.

Noen asylsøkere får ikke lov til å bli i Norge. De har ikke rett på beskyttelse. Da får de bo på asylmottak til de reiser ut. De får økonomisk støtte i denne tiden. De har ikke rett på den samme helsehjelpen som andre får, ifølge UDI. En statsløs person får heller ikke jobbe. Det går ikke uten gyldig pass.

En person fra et bestemt land kan sendes tilbake. En statsløs person har ikke et land.

For tre år siden ble det laget en rapport. Den skulle si noe om hvilke rettigheter statsløse har i ulike land. Rapporten ble laget av UNHCR. De jobber med flyktninger i verdens-organisasjonen FN.

Norge fikk kritikk. Årsaken var at det ikke fantes en egen lov for statsløse. Det sto ikke hva en statsløs var i loven.

– Det betyr at om de får avslag på søknaden om asyl, har de ingen rettigheter. For de har ikke lov å være her, sier André Møkkelgjerd til Klar Tale. Han jobber i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Han har ansvar for å hjelpe flyktninger uten eget land i Norge.

Omtrent 10 millioner flyktninger er statsløse i verden, ifølge FN. Møkkelgjerd sier at mange arver det å være statsløs. Flere generasjoner statsløse får aldri statsborgerskap og rettigheter noe sted.

– Statsløse har ikke noe hjemland i det hele tatt. De mangler den mest grunnleggende rettigheten, som gir andre muligheter i samfunnet. Det gjelder både internasjonale og nasjonale rettigheter, sier han.

Det hadde vært bedre om statsløse kunne få opphold. Selv om de fikk avslag på søknaden, mener Møkkelgjerd.

Personer uten lovlig opphold i Norge er ikke en del av folketrygden. Men folk har krav på øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp. Det må de selv betale for. Det skriver Karl Harald Søvig i en e-post til Klar Tale. Søvig jobber ved Universitetet i Bergen. Han er ekspert på slike rettigheter.

– Hva gjør dere i UDI for de statsløse som er i Norge nå?

– UDIs oppgave er å tilby alle en plass i asylmottak. Der får de også penger. Vi behandler sakene slik politikerne har bestemt, sier Bergwitz-Larsen

Klar Tales redaktør mener at de statsløse må få rett til å jobbe.

Siste utgave

På forsiden nå