SMIL: «Red Nose Action» lokker fram gleden hos barna på asylmottaket. Alt som skal til er fargerike skjerf, musikk og lyder. Da bryter latteren løs.
Sirkus Snøtroll
En nedslitt gymsal. Ti fargerike skjerf og to damer med røde neser. Ti asylsøker-barn. Da blir det sirkus.
På asylmottaket i Gausdal er det vinterferie. Det betyr lek og moro.
Gruppa «Red Nose Action» (Spenning med røde neser) har kommet til den lille bygda nord for Lillehammer.
– Hva er sirkus? spør Elisabeth Helland Larsen ti småfrosne barn. De står inne i den nedslitte gymsalen på asyl-mottaket.
– Wow! sier en av gutta. Fart, spenning, moro. Noe helt annet enn hverdagen på asylmottaket.
– De voksne som bor her, sitter stort sett mye og venter. De som kommer hit håper å få bli i Norge. Men når det første avslaget kommer, merkes det både på barn og foreldre, sier Arne Halvor til Klar Tale. Han er barne- og ungdoms-ansvarlig på mottaket.
Tove Karoliussen blåser i fløyta. Barna lytter. Det er signalet for å danne ring. I sirkus-manesjen er språket lyder og store bevegelser. Det forstår alle. Barna kaller sirkuset for «Sirkus Snøtroll».
Både Tove og Elisabeth er utdannet i teater og scenekunst. I over 20 år har de jobbet med å få andre til å smile. For flere år siden var de og flere andre fra «Red Nose Action» i en flyktninge-leir i Libanon. Der lærte de barna å leke sirkus. Så forsto de at den samme leken var nødvendig hjemme i Norge.
– Også asylbarn i Norge trenger oppmuntring og glede. De trenger noe som er forskjellig fra hverdagen, sier Elisabeth.
Dermed begynte gruppa «Red Nose Action» å reise rundt i Norge. Til nå har barn på 20 asylmottak fått glede av dem.
«Sirkus snøtroll» samles. Ti barn er med denne gangen. De er fra Iran, Kasakstan, Afghanistan, Ukraina, Ingusjetia og Eritrea. Barna er i alderen seks år til 12 år. Ett av dem har bodd tre år på mottaket i Gausdal.
– Hvorfor gjør dere dette?
– Det betyr utrolig mye for dem som er med. Og det er veldig spennende å møte barn som er i en slik situasjon, sier Elisabeth. Hun sier at noen barn kommer rett fra områder med krig. Så kommer de til Norge. Til et land med et annet språk, en annen kultur. Familien har et rom på et asylmottak.
– Barna vet ikke hva som vil skje med dem. Og de må bare vente, sier Tove.
Men når det er sirkus er alt lov.
– «Klukk», «klukk», «klukk», sier Elisabeth. Ti små barn stanser i bevegelsen. De blir som statuer. Så fortsetter leken igjen. Først kaster de usynlige baller. Så kommer de ekte sjonglerings-ballene fram.
Tove gjør en grimase og kaster.
Det neste er å balansere ballene på hodet. Og å forsøke å kaste flere baller på en gang.
– Jeg klarte det, jeg klarte det! Det roper Yafet etter å ha prøvd flere ganger.
– Nå er det bare å øve, sier Tove.
Et tau blir til en line. Alle heier når Muhammed Amin går over. Vladimir får en bøtte på hodet. Han krysser linja uten å falle ned. Vladimir bukker når han er ferdig. Og sirkus-artisten får applaus!
Elisabeth trekker fargerike bånd, ringer, kjegler og skjerf ut av to bager. Magdalina svinger med armene. Fargene sprer seg i den kalde gymsalen. Smilet kommer, beina beveger seg. Og alvorlige Yasmina kaster ringer og skjerf igjen og igjen. Hun ler når Tove kaster et nytt skjerf mot henne.
– Det betyr så mye for dem å bli sett. Et blikk er verdt mye, sier Elisabeth.
Tirsdag er det forestilling. Da kommer foreldrene til barna til manesjen. Da skal de ti i «Sirkus Snøtroll» vise hva de kan.
