– Jeg besto teoriprøven uten å forstå innholdet

Bussen stopper ved holdeplassen. Dørene åpner seg. Barnevogner rulles inn. Skolesekker dunker mot seteryggene. Noen setter seg ned, mens andre står. 

Sjåføren lukker dørene og kjører videre. 

Bak rattet sitter det en sjåfør som har ansvaret for mange liv. En som skal kunne reglene. En som må vite hvordan bussen reagerer på ulikt føre. Og må kunne snakke med de som er på bussen hvis det skjer en ulykke. 

Klar Tales kilder sier at mange bussjåfører mangler språk og den kunnskapen de skal ha.

– Noen klarer ikke å forklare hva bremseavstand er. Andre forstår ikke forskjellen på forkjørsvei og vikeplikt. Det forteller en trafikklærer Klar Tale har snakket med. 

Likevel har kandidatene et bevis på at teoriprøven er bestått hos Statens vegvesen. 

– Når det skjer igjen og igjen, blir det et spørsmål om sikkerhet, sier han.

Mannen vi har snakket med, ønsker å være anonym av hensyn til jobben sin. Han jobber til daglig som trafikklærer og møter slike kandidater jevnlig. Vi kaller ham for «Trafikklæreren».

Avdekket juks

Klar Tale avslørte nylig at det er mulig å bestå teoriprøver for tunge kjøretøy ved å pugge fasitsvar. Folk tar teoriprøven på norsk, uten å forstå innholdet. 

Klar Tale testet selv metoden, og besto en ekte teoriprøve ved å pugge ord fra fasiten.

Noen fasiter blir solgt av bakmenn, andre blir sendt rundt gratis. 

Teoriprøven for buss tas kun på norsk, uten bruk av tolk. Likevel forteller trafikklærere at mange kandidater har store problemer med å forstå språket. 

– Noen ganger skjønner de ikke helt grunnleggende ting, sier «Trafikklæreren». 

Statens vegvesen har innført flere tiltak for å hindre juks på teoriprøvene. Det er en prøveleder til stede under prøven, og du må låse inn telefonen din.  

Men flere av tiltakene er rettet mot fysisk juks. Det Klar Tale har avslørt, skjer før kandidatene møter opp. 

Kandidatene bruker ingen hjelpemidler når de sitter foran PC-en hos Vegvesenet. Det trenger de heller ikke. De har allerede lært stikkord i fasiten på forhånd.

Vegvesenet har selv dokumentert at mange som har bestått teoriprøven, ikke kan lese eller forklare spørsmålene. Og dermed ikke kan ha tatt prøven på reell måte, ifølge en rapport fra Vegvesenet fra 2019.

Samme metode

Etter at Klar Tale publiserte den første saken, begynte det å tikke inn meldinger.

E-poster sendt sent på kvelden. En kort melding på mobilen. En ny henvendelse dagen etter. Og slik fortsatte det. 

Folk som skrev til oss, kjente igjen metoden.

Men flere av dem skrev om noe som bekymret oss mer enn før: At folk bruker samme juksemetode for å kjøre opp til buss. 

Én av meldingene kommer fra en person som ber om å være anonym. 

Han skriver at han selv ble tilbudt fasitsvar til teoriprøven for buss. 

Mannen beskriver hvordan han fikk tilgang til spørsmål og svar som var identiske med prøven hos Statens vegvesen. 

– Jeg fikk forklart at jeg bare måtte lære meg å kjenne igjen ett ord fra spørsmålet og ett ord fra riktig svar. Da visste jeg hvilket svar som var riktig. 

Personen fikk garanti om at han ville bestå prøven. Hvis ikke, skulle han få pengene tilbake. Prisen skal ha vært på rundt 2 000 kroner. 

– Jeg besto teoriprøven uten å forstå innholdet, på første forsøk.

Dette er bare én av flere historier Klar Tale har fått tips om.

En telefon og et møte

En mann ringer Klar Tale etter å ha lest vår første sak. 

Han kjenner også igjen metoden.

– Jeg har sett det samme for buss, forteller han.

Noen dager senere møtes vi på en kafé på Østlandet. 

Mannen ønsker å være anonym. Han sier han holdt seg unna juks, men at han vil fortelle det han har sett.

Han deltok på et kurs for personer som skulle kjøre opp til buss. Ifølge ham selv var han en av få som snakket norsk. Han forsøkte å hjelpe andre, men enkelte var lite interessert. Han skjønte ikke hvorfor. 

Senere fikk han tilsendt fasitsvar på en meldingstjeneste. Da forsto han hvorfor folk ikke brydde seg om å lære noe.

Da dette skjedde, meldte han det inn til trafikkskolen med én gang. De sa at dette var vanlig, og ikke noe de kunne gjøre noe med. 

Mannen tok så kontakt med Statens vegvesen. De bekreftet at de hadde mottatt e-posten og at de skulle se på saken.

Vegvesenet har tidligere analysert prøvedata for buss etter tips om juks, ifølge en rapport. Men de fant ingen tydelige spor etter juks. Samtidig sier de at fasitjuks er vanskelig å avdekke.

Mange av tipsene vi har fått, forteller den samme historien. Noen har jukset selv, andre har sett det skje.

Tips oss

Sitter du på informasjon som kan hjelpe oss videre?

Send oss gjerne et tips.

E-post Signal

Vi testet den usynlige juksemetoden selv

Usynlig juks er vanskelig for Vegvesenet å stoppe. Det fikk Klar Tale bekreftet da vi selv jukset oss til tittelen drosjesjåfør.

I tillegg til å bestå teoriprøven hos Statens vegvesen, må du ha praktisk opplæring. Dette gjøres hos trafikkskolene. 

For å finne ut hvilke konsekvenser jukset har, tar Klar Tale kontakt med en trafikkskole som utdanner bussjåfører. 

Over halvparten sliter med språket

På vei til trafikkskolen tar vi buss. 

Vi spør sjåføren om bussen går til stedet vi skal av. Det er et enkelt spørsmål.

Sjåføren ser på oss, sier noen ord vi ikke forstår og peker bakover. 

Vi setter oss ned. Bussen kjører videre. At vi ikke får svar på om bussen går dit vi skal, er ikke så farlig, men hva skjer den dagen kommunikasjonen faktisk er avgjørende?

Noen minutter senere går vi av og går mot trafikkstasjonen. 

Det er her vi møter mannen vi har valgt å kalle «Trafikklæreren».

Han ser dette problemet hver dag. 

Mange av kandidatene strever med norsk. Han anslår at det gjelder over halvparten av de som vil ta førerkort til buss.

– Det er ikke et eksakt tall, men det er min opplevelse over flere år, sier «Trafikklæreren».

Han understreker at dette ikke handler om bakgrunn, men om forståelse og trafikksikkerhet. 

Svært få blir tatt

Det «Trafikklæreren» forteller, gir oss flere spørsmål. Dersom dette stemmer, handler det ikke nødvendigvis om noen få tilfeller. 

Hvor mange har jukset på denne måten? Og hvordan blir denne typen juks egentlig avdekket?

For å forstå omfanget bedre, tar Klar Tale kontakt med «Sjåføren», en person vi har snakket med tidligere. Han har selv brukt juksemetoden for å bestå teorien til tungtransport. 

– Personlig kjenner jeg rundt 25 personer som har bestått på samme måte, sier han. 

Han forteller også om en annen person han kjenner, som igjen kjenner mellom 35 og 40 personer. 

– Det er mange som har gjort det på samme måte, sier «Sjåføren».

På spørsmål om han vet om noen som er tatt for juks av Statens vegvesen, svarer han:

– Nei, ingen.

Flere av dem vi har snakket med, sier at dette har foregått i flere år. 

Tall fra Statens vegvesen viser at sju personer innen tunge kjøretøy har fått karantene som følge av juks. Dette er tall fra de siste fem årene. Av disse gjelder tre buss.

Vegvesenet sin egen krimseksjon har tidligere sagt at det trolig finnes betydelige mørketall. De sier det kan være mange som jukser uten å bli tatt. 

De har heller ingen samlet oversikt over hvor mange som forsøker å jukse, eller har jukset. 

Merker konsekvensene raskt

Tilbake på trafikkskolen setter Klar Tale seg ned for å prate med «Trafikklæreren». 

Rundt oss henger det plakater med trafikkregler. På bordene ligger informasjon om hvordan du skal kontrollere bussen før kjøring. Det står blant annet «Hva er en fartsskriver?», «Kontroller væskenivåer» og «Kontroller dekkutrustning».

Dette er kunnskap som skal sitte før noen tar plass bak rattet. 

«Trafikklæreren» ser bort på veggen mens han snakker. 

– Når folk kommer hit med bestått teori, men ikke vet hva en fartsskriver er, da har vi et problem.

Han forteller at kandidater ofte møter opp med en bestått teoriprøve fra Statens vegvesen, men uten å forstå grunnleggende begreper. 

– Da kan vi ikke starte med å kjøre buss. Først må vi starte her inne, forteller han.

«Trafikklæreren» skulle gjerne ha startet den praktiske opplæringen ved å fokusere på bussen.

Men ofte må de heller gå gjennom grunnleggende teori.

Ifølge «Trafikklæreren» har dette blitt vanligere de siste årene. I stedet for å bruke kjøretimene på praktisk trening, går stadig mer tid til å forklare teori kandidatene allerede har bestått, og burde kunne.

– Vi bruker kjøretimer på å forklare bremsesystemer, vekt, sikkerhet og regler. Det er egentlig ikke det kjøretimene er ment for. 

Han sier de har varslet Statens vegvesen om jukset flere ganger. 

– Det skjer lite. Da tilpasser bransjen seg. Vi tar ansvar fordi vi må, men det er ikke bra. 

Han stopper opp et øyeblikk, før han blir mer alvorlig:

– En buss kan veie inntil 26 tonn. Den frakter ofte mange mennesker, gjennom tett trafikk og boligområder. 

– Buss er noe helt annet enn lastebil. Du har ansvar for mennesker. 

Forskjellen er avgjørende, forklarer han. 

– Hvis sjåføren ikke forstår varsler, bremsesystemer eller hvordan en buss skal evakueres, kan det bli livsfarlig, sier han. 

Om det oppstår en krisesituasjon, må sjåføren kunne forklare passasjerene hva de skal gjøre. 

– Hvis det tar lengre tid å evakuere fordi kommunikasjonen ikke fungerer, er det et problem for sikkerheten. 

Vi tar kontakt med andre trafikkskoler for å høre om de kjenner igjen problemet. 

«Trafikklæreren» viser fram de litt mindre alvorlige hendelsene.

Men selv om de er mindre alvorlige, kan de skape situasjoner som er farlige.

Opplever andre det samme?

En større trafikkskole bekrefter at de også får inn kandidater som møter opp med bestått teoriprøve. Kandidater har likevel store problemer med språk og grunnleggende forståelse. 

– Vi har noen som kommer med bestått teori. De har dårlig språk og kan ikke vise til noen trafikkskole der de har fått opplæring. Det skriver Jan Kåre Karlsen til Klar Tale. Han er leder for tungbil hos Wright trafikkskole. 

Ifølge dem har omfanget blitt mindre enn før, men problemet er ikke borte. 

– Tilfellene vi ser, er nok mest på avdelingene på Østlandet. 

Trafikkskolen bekrefter også at de har opplevd situasjoner der de er bekymret for trafikksikkerheten, selv om kandidaten har bestått teoriprøven. 

– Dette medfører at vi må bruke mer tid på opplæring på tema som kandidaten burde hatt en forståelse for. 

Han skriver at opplæring i teori ikke er obligatorisk hos trafikkskolene. Det er teoriprøven hos Statens vegvesen som skal sikre at kandidatene har nødvendig kunnskap før de møter opp her. 

– Når det ikke skjer, blir det trafikkskolen sitt ansvar. 

Kommunikasjon er viktig

– Det er et stort problem at personer kan bestå teoriprøven uten å forstå språk og regler, sier Ellen Ramstad.

Hun er daglig leder for organisasjonen Trafikkforum. Hun har også over 40 år med erfaring som trafikklærer selv. 

Hun sier trafikklærere må bruke mye tid på å tilpasse undervisningen til elever som sliter med språk og forståelse. 

– Når språket er dårlig, blir også opplæringen dårligere. 

Bare sju personer har fått karantene for juks på førerkort for tunge kjøretøy de siste fem årene. Det reagerer Ramstad på. 

– Når tallet er så lavt, samtidig som mange sliter med norsk, må vi spørre oss om juks blir definert på feil måte. 

Hun mener dette kan få alvorlige konsekvenser. 

– Vi jobber med et kjøretøy som kan ta liv. Da må kommunikasjonen være helt tydelig, sier hun.

Ramstad mener at dagens system ikke stopper juks godt nok.