Tema

Slik blir det nye Norge

Norge er i endring. 3,6 millioner mennesker har fått en ny kommune eller et nytt fylke.

1. januar våknet folk i Oppland og Hedmark i det nye fylket Innlandet. Mange våknet også i en ny kommune.

De siste årene har det blitt færre kommuner i Norge. I 2016 var det 428 kommuner. Nå er det 356. Det har også blitt færre fylker. Noen kommuner har slått seg sammen frivillig, og noen ble tvunget. Det har Stortinget bestemt.

Politikerne er uenige om det er rett. Noen politikere sier større kommuner gir bedre tilbud til de som bor der. Andre sier det handler om å spare penger og at det er udemokratisk.

Bildet er et portrett av Svein Frisvoll.

FORSKER: Svein Frisvoll er en av dem som har forsket på nye kommuner. Han sier at identitet handler om historie.

Foto:  Odd Roger K. Langørgen / Ruralis

– Det er et mål å spare penger. Det må Norge gjøre for å klare utfordringer som kommer. Da tenker jeg for eksempel på at vi blir flere eldre i landet. Samtidig kan det bli vanskeligere for utkantene å bli hørt i en stor kommune, sier Svein Frisvoll til Klar Tale.

Han er forsker og direktør hos Ruralis. De forsker blant annet på lokal-samfunn og regioner. Frisvoll har selv forsket på kommuner som har slått seg sammen.

– Det kan også komme noe positivt ut av det. Om en sak først tas opp lokalt, blir det lettere lagt merke til, tror Frisvoll. Det er fordi kommunene blir større og sterkere.

Identitet er viktig for mange av dem som er mot sammen-slåingen. Samlingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag førte til få problemer. De hadde bare vært delt i rundt hundre år. Derfor var identiteten ganske lik. Alle var trøndere.

Nå har Østfold, Buskerud og Akershus blitt til Viken. Det vil kreve mer. Det historiske Viken forsvant i middelalderen. Etter det har de ulike fylkene fått egne identiteter.

Fylkespolitikere, som skal styre Viken, vil dele fylket opp igjen. De sier det er vanskelig å finne løsninger for folk på Hardangervidda og nær Oslo.

– Det blir en stor og sammensatt region. Det kan bli utfordrende. Særlig fordi den største kommunen ikke er med, sier Frisvoll. Det er Oslo.

###

HULL: Viken kan få utfordringer siden Oslo ikke ble med. Det gjør at regionen får et stort hull i midten.

Illustrasjon: Kartverket.no

Han tror folk vil merke mer til endringene i kommunene enn i fylkene. Det handler om at kommunen har flere tjenester mange bruker. De kan bli påvirket av sammen-slåingene.

Forskning har også vist at deling av verdier kan være vanskelig. Noen kommuner har tjent penger på vann-kraft, mens andre har mye gjeld.

– Penger kan skape uenighet. Noen vil da mene at pengene skal brukes der de kommer fra. Det kan være bare en liten del av kommunen. Det har vi sett i noen nye kommuner, sier Frisvoll.

Endringene i Nord-Norge har ført til mest bråk. I Finnmark hadde de folke-avstemning. Der sa 87 prosent nei til å være i fylke sammen med Troms.

Selv om motstanden har vært stor noen steder, tror ikke Frisvoll at mange kommuner blir delt på nytt. Historien viser at folk venner seg til det meste.

– Forrige gang mange kommuner slo seg sammen, var i 1961. Det er ikke mange av disse som har skilt lag etterpå. De mest upopulære nye fylkene kan kanskje bli delt. Det avhenger av hvilke partier som får flertall etter neste stortings-valg.

Fakta om nye regioner

18 fylker er blitt til 11 fylker.

422 kommuner er blitt til 356 kommuner.

Målet er at det skal gi bedre og billigere tjenester til folk.

Kritikere mener det vil gi dårligere tjenester og mindre demokrati.

---

Nye regioner

  • 18 fylker er blitt til 11 fylker.
  • 422 kommuner er blitt til 356 kommuner.
  • Målet er at det skal gi bedre og billigere tjenester til folk.
  • Kritikere mener det vil gi dårligere tjenester og mindre demokrati.

---

Mer fra Tema

Siste utgave

På forsiden nå