Slik styrer de Norge

Det 165. storting er høytidelig åpnet. 169 personer gjør seg klare til å bestemme over deg og meg. Men det kan raskt gå i surr. Hva gjør egentlig Stortinget? Hvor mektig er statsministeren? Og hva med kongen og domstolene?

Norge er et monarki. Vi har en konge, men han bestemmer lite. Makta er i stedet delt i tre statsmakter. En lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Dette er Stortinget, regjeringen og domstolene.

– Samfunnet blir mer sårbart hvis én eller få har all makt. Mennesker kan forandre makta. Og makta kan forandre mennesker, sier Dag Einar Thorsen til Klar Tale. Han har doktorgrad i statsvitenskap og jobber ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han hjelper oss å forklare.

Stortinget:

Inne i en rund bygning fra 1866 finner vi en mektig samling. Vi velger representanter til Stortinget gjennom valg hvert fjerde år. De 169 personene kommer fra hele Norge – og fra forskjellige partier. Slik er det folket som bestemmer hvem som styrer. Vi lever i et demokrati.

– Stortinget har to veldig viktige oppgaver. De lager lover. De forandrer de lovene vi allerede har, forklarer Thorsen.

Stortinget bestemmer også hvordan staten skal bruke penger. Det er den andre oppgaven. Som en del av dette avgjør de hvordan staten kan tjene pengene sine.

Skal vi betale mer bompenger? Skal vi betale mer moms på mat og klær?

Stortinget har flere jobber. De skal passe på at regjeringen gjør som Stortinget ønsker. Regjeringen er helt avhengig av Stortingets tillit.

– I Grunnloven står det at kongen peker ut regjeringen. Det er egentlig ikke helt sant. Det er Stortinget som gjør det, sier Thorsen.

Regjeringen:

Erna Solberg er sjefen for Norges regjering. Sammen med en gruppe statsråder styrer hun landet vårt – etter Stortingets vilje. Regjeringen blir til etter et stortingsvalg. Ett eller flere partier trenger støtte fra nok stortings-representanter for å kunne danne regjering.

– Regjeringen styrer hva staten gjør i det daglige, forklarer Thorsen.

Regjeringen skal gjøre som Stortinget sier. Har de egentlig noe makt? Ja. Stortinget styrer dem ikke i detalj. Regjeringen kan gjøre mye innenfor det Stortinget har bestemt. Den kan for eksempel lage forskrifter. Det er noe som ligner en lov, forklarer eksperten.

Regjeringen foreslår et budsjett for Norge. De foreslår nye lover og endringer. I dag er partiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i regjering.

Domstolene:

Samfunnet vårt trenger lover og regler. Av og til går det likevel galt. En krangel kan ende med drap. En fest kan ende med en livsfarlig kjøretur. Naboer kan krangle om et tre.

Da trenger vi domstolene. De er en sikkerhet for oss, forklarer Thorsen. De retter på oss når vi ikke klarer å følge lovene, eller når vi er uenige.

Kongen:

Kongen er helt øverst i staten. Går alt som normalt i samfunnet, bestemmer kongen lite. Men også han er en sikkerhet.

– Under andre verdenskrig var det kongen som ledet landet. Tyskerne okkuperte Norge, forklarer Thorsen. Dessuten er kongen et samlende symbol.

I 1992 herjet en orkan på Vestlandet. Da kom kong Harald på besøk i en blå boblejakke.

– Han viste at han var en del av folket. Av og til kan kongen være den som tenker klarest, sier Thorsen.

Regjeringen drar til kongen hver fredag. Der skaffer de seg signaturer i viktige saker.

– Kongen kan engasjere seg i en sak. Han kan stille spørsmål. Han har jo statsministeren og regjeringen på besøk hver uke. Det er makt, det også, sier han.

Fylker og kommuner: 

Stortinget og regjeringen styrer ikke Norge ned til minste detalj. Lokale myndigheter avgjør mye av det som skjer lokalt. Vi har både fylkesting og kommunestyrer. Vi velger nye medlemmer hvert fjerde år.

Andre kilder i saken: regjeringen.no, stortinget.no, snl.no