– Gratulerer, sier Ole Kr. Jacobsen og Grethe Borgersen og gir en blomst. Norsk-pakistanske Ozma og Arshad Jamil tar i mot naboene sine i gangen hjemme på Hellerud i Oslo. Det er tilfeldigvis kvinnedagen. Familien Jamil har invitert folk de ikke kjenner godt, hjem på te. Det er en del av kampanjen «Tid for te» som Antirasistisk senter har satt i gang. De ønsker at ikke-muslimer skal bli bedre kjent med muslimer og andre innvandrere.
– Dette er jo egentlig helt feil. Det var jo dere som skulle kommet til oss, sier Jacobsen litt stivt. Han tar på seg tøflene han har tatt med seg, og stiger inn i stua.
Borgersen og Jacobsen bor nesten tvers overfor huset til familien Jamil. De har hilst på hverandre på parkerings-plassen i nærmere ett år. Men julaften overrasket Arshad naboene.
– Jeg gikk bort med en nabo-gave, sier Arshad.
– Det var da vi inviterte dere til å komme på besøk til oss. Men så har vi ikke fått det til før dere inviterte oss nå, forklarer Borgersen. De fire står rett opp og ned og snakker.
Jacobsen er pensjonert lærer fra Gran skole i Oslo. Grethe jobber på et kontor på en psykiatrisk klinikk. Ozma er juss-student, Arshad IT-ingeniør og leder av Ungdomsakademiet. Det tar kun få minutter før Jacobsen og Arshad er inne i en historisk diskusjon om Pakistan, India og innvandring i Norge. Arshad kom til Norge fra Pakistan da han var 12 år gammel. Ozma vokste opp i Østfold. Grethe Borgersen har bodd i huset på Hellerud i over 20 år. Hun og Jacobsen. har vært et par i ti år.
Selskapet flytter seg ned i sofaen. Samtalen er fortsatt litt formell. Men Jacobsen har så mange historier om innvandrere fra sin egen skole-hverdag. De forteller han gjerne om.
– Jeg har vært lærer for mange i B-gjengen. Vi så tidlig at de skilte seg ut, forklarer han. B-gjengen er en pakistansk gjeng i Oslo som driver med kriminalitet.
– Gjorde du ikke en god nok jobb? spør Arshad. De ler. Synker dypere ned i sofaen. Isen er brutt.
Jacobsen forklarer at han hadde spurt B-gjengen om det en gang. Og at de innrømmet at lærerne hadde hatt en vanskelig jobb.
En herlig duft sprer seg i rommet. Ozma har laget pakistansk samosa. Det er innbakt kjøtt, grønnsaker og krydder i deig av smør. Smørdeigen er norsk, oppskriften pakistansk.
– Integrert samosa, flirer Ozma. Jacobsen innrømmer at han mer enn én gang har kjøpt med seg slike hjem til middag.
Ozma har hentet ned de fine tekoppene fra skapet. Bordet er dekket med pakistansk godteri, nøtter og norske muffins.
– Hva vil dere drikke? Kaffe eller te? spør Ozma.
– Vi er jo litt på denne kaffen, da, sier Grethe og smiler. Ozma ler.
– Det er vi også. Jeg drikker helst valnig kaffe, mens Arshad er mest glad i kaffe mocca, sier hun. Han tar likevel en pakistansk kardemomme-te.
Te-selskapet har vart én time. Jacobsen er i gang med sin andre samosa. Borgersen forsøker å lære seg å fjerne skallet fra en spesiell nøttetype. Koppene er halvtomme. Allerede har de avtalt å møtes ute når sommeren kommer. Da kan familien Jamils barn løpe rundt.
– Fikk dere med dere verdens-mesterskapet (VM) i ski, spør Jacobsen.
– Bare på TV, det ble for travelt å dra opp for å se. Og barna er fortsatt litt små, sier Ozma. Men hun forteller at de har kjøpt ski til seg selv.
– Vi ønsker å lære å gå på ski godt selv. Neste år tar vi med oss barna ut i skiløypa. Da er det lettere å lære bort til dem, sier hun.
Tredje generasjon innvandrere i Norge vil ha et norsk forhold til skisport. Det er Arshad sikker på.
– De vil også nesten bli født med ski på beina, sier han.