33.000 mennesker i Europa dør årlig fordi antibiotika ikke virker. I Norge dør 70 mennesker av samme årsak. Det viser en ny studie. Noen bakterier er blitt så lure at de overlever det sterke våpenet vi har, antibiotika.
For 90 år siden gjorde legen Alexander Fleming noe stort. Han jobbet med å undersøke en spesiell bakterie. Etter en ferie oppdaget han at det hadde vokst fram en sopp. Den hadde drept bakterier.
Dette var starten for medisinen penicillin. Det er den første av flere typer antibiotika. Leger bruker fortsatt penicillin når de skal gjøre folk friske.
– Før første verdenskrig var infeksjoner en vanligere årsak til at folk døde, sier Hanne-Merete Eriksen til Klar Tale. Hun jobber i Folkehelse-instituttet (FHI). Antibiotika ble de neste årene et viktig våpen mot skadelige bakterier.
Hva skjer når antibiotika ikke lenger virker? Dette er allerede et alvorlig problem i verden. Antibiotika regnes blant de viktigste oppfinnelsene i vår tid. Vi lever bedre og lenger. Mye kan vi takke antibiotika for.
Bakteriene forandrer seg. Flere og flere av dem klarer å stå imot antibiotikaene vi har. Dette kalles antibiotika-resistens. Noen bakterier klarer til og med å fjerne medisinen før den rekker å virke.
– Det er en bekymring. Antibiotika er en viktig del av det å behandle sykdom. Den kan også forebygge at folk blir syke. Medisinen er også viktig når leger skal operere pasienter. Mye ny behandling er avhengig av å kunne hindre infeksjoner, sier Eriksen.
Vi bruker altfor mye av medisinen. Noen ganger bruker vi den også feil. Både dyr og mennesker får antibiotika mot bakterier og sykdom. Høyt forbruk er årsaken til at bakterier klarer å sno seg unna for å overleve.
I Norge er problemet mindre enn andre steder. Men vi er ikke trygge likevel. Skumle bakterier smitter gjennom mat, mennesker og reiser. Nordmenn reiser mer enn før.
– Men i Norge er vi flinke til å bruke antibiotika riktig. Vi bruker også minst antibiotika på dyr i verden, ifølge Eriksen.
Likevel overvåker staten bakteriene nøye. Regjeringen jobber for at folk skal bruke enda mindre antibiotika. Den skal helst være av typen smalspektret. Disse virker bare mot noen bakterier, ikke mange. Da er sjansen mindre for at bakterier blir resistente. Helevesenet får egne råd om hvordan antibiotika skal brukes.
Samtidig må forskere utvikle nye typer av medisinen. Hvorfor gjør de ikke bare det?
– Det er komplisert. For det første er det vanskelig å finne opp nye typer. Samtidig koster det mye å utvikle dem. Det er ikke mye penger å tjene på antibiotika som vi skal ha i reserve. Derfor jobbes det med å finne andre måter å betale for utviklingen på, sier hun.
Legene skal ikke gi folk antibiotika uten grunn. Men det finnes ting du og jeg kan gjøre, også.
– Vask hendene og unngå smitte. Dette er effektivt og koster lite, sier Eriksen. Vaksiner kan også hindre sykdom.
Folk med sykdommen kreft trenger antibiotika. Derfor handlet årets kreftdag om dette.
– Vi er i ferd med å gå tomme for antibiotika. Utviklingen av nye typer har stoppet, skriver Kreftforbundet i en e-post til Klar Tale.
Én av fem personer med kreft er avhengige av antibiotika. Noen typer kreft kan ikke behandles uten. Behandling mot kreft svekker immunforsvaret. Det gjør pasienter ekstra utsatt for infeksjoner, ifølge forbundet. Infeksjonene kan bli dødelige.
Andre kilder: NTB, Norsk Helseinformatikk, Store medisinske leksikon, Wikipedia, FHI
Denne saken sto først på trykk i Klar Tale 5. april 2018.