Stor protest mot koronatiltak i Europa

Smitten øker i mange land i Europa. Nå innfører flere regjeringer strengere tiltak. Det har gjort mange sinte.

Det har vært store demonstrasjoner i flere land i det siste. Folk protesterer mot ny krav og nedstengninger. Forskere tror reaksjonene handler om mistro mot myndighetene.

I helgen samlet tusenvis av mennesker seg i flere land. I Østerrike, Nederland, Belgia og Italia var folk samlet for å vise at de var misfornøyde.

Myndighetene i europeiske land mener det handler om å begrense smitte. De som protesterer mener det handler om frihet.

I Wien holdt folk opp plakater med sterke anklager. «Regjeringen planlegger folkemord,» «Dere er sykdommen – vi er medisinen,» og «Det eneste jeg trenger beskyttelse mot er vår regjering» var noen av dem.

Det har også vært demonstrasjoner i Norge. De har blant annet handlet om innføringen av koronapass i Norge.

Mia-Marie Hammnarlin jobber på Lunds universitet i Sverige. Hun forsker på vaksinekritikk. Hammarlin tror ikke at god informasjon er nok til å fjerne misnøyen blant folk.

– Dette er ikke et problem man informerer bort. Det handler om et syn på livet, sier hun.

Espen Nakstad er assisterende direktør i Helsedirektoratet. Han er ikke overrasket over demonstrasjonene.

– Det er ikke så rart at mange koronatiltak møter motstand. Spesielt ikke i land som krever vaksinering av alle innbyggere, han.

Han sier han ser tegn til økt splittelse blant folk i mange land. Nakstad tror det kan gjøre det vanskeligere å håndtere pandemien fremover.

I Nederland var også mange ute i gatene. I byen Breda marsjerte 1.000 personer fredelig i protest. De mente det var galt å stenge de uten vaksine ute fra samfunnet.

– Folk vil leve, det er derfor vi er her, sa arrangøren Joost Eras til nyhetsbyrået AFP.

Hammerlin tror motstanden handler om at folk mister frihet over sin egen hverdag.

– Det er en mistro mot myndigheter, politikere og politiske avgjørelser, sier Hammerlin.

Hun tror problemene kan fortsette i tiden fremover.

– Jeg tror det kan ta tid. Vi kommer ganske langt gjennom å høre på hverandre, selv om vi har ulike meninger. Det er først i dialog at vi har muligheten til å møtes, mener Hammerlin.