Ensomme begravelser

Artist Kristopher Schau ønsker å forstå ting. Det er årsaken til mye av det han gjør. Det er også årsaken til at han skrevet boka «På vegne av venner». Den gis ut denne uken.

Ordene i tittelen brukes i døds-annonsene til dem som ikke har familie eller venner. Da er det kommunen som betaler begravelsen. Det kalles også kommunal begravelse.

Det var en artikkel i en avis som fikk Schau til å skrive boka. Artikkelen handlet om en kommunal begravelse i Oslo. Et bilde viste en tom kirke med en hvit kiste foran alteret.
– Det gjorde noe med meg, sier han til nyhetsbyrået NTB.

Schau lurer på hva som skjer når det ikke kommer noen i en begravelse. Ingen trøster og klemmer hverandre etterpå. Ingen snakker om minnene de har om den som er død, skriver Schau i boka. Hva er det egentlig som skjer? Et liv er slutt, men ingen er der for å ta avskjed.
– Noe måtte gjøres med dette temaet. Det gjorde inntrykk på meg. Akkurat som det gjør inntrykk på alle andre. Noe er feil når mennesker begraves i en tom kirke, men ingen vet helt hvorfor. Der er umulig å forklare med ord hva som er så galt. Det gjør oss redde. Og det er på en måte fint at vi reagerer, sier Schau.

Han reiste til forskjellige krematorier i Oslo. Den første kommunale begravelsen var Solveigs. En enslig hvit kiste og en lilla blomster-krans. Schau og en representant fra begravelses-byrået var de eneste som var der. Begravelsen vare i 22 minutter. Tre av minuttene handlet om Solveig. I en annen begravelse var det ikke en gang en prest til stede.

Schau ville skrive både fornavnet og etternavnet til Solveig og de andre i boka. Det ville ikke forlaget som gir ut boka.
– For meg ville det bety at de ikke ble glemt, sier Schau.