– Vi er selvsagt ikke glad for koronakrisen. Men dette er interessante og fascinerende tider for oss som følger med på språk. Det sier Åse Wetås. Hun er direktør i Språkrådet. Hun sier at mange av de nye ordene er overraskende. Men de gir mening i den situasjonen vi er i.
Språkrådet er overveldet over den store mengden nye ord. De brukes for å beskrive det som skjer i Norge. Viruset korona får store følger. Noen er heldigvis mindre dramatiske og skumle. Det er de språklige.
– Ta bare ordet hytteskam. Hvem skulle for bare en måned siden tenkt seg at skam og hytte kunne kobles. Nå skjønner alle hva det betyr, sier Wetås til NTB.
– Mange nye ord inneholder ordet korona. Det kan være som første del av ordet. for å forklare sammenhengen, sier hun. Eksempler er korona-fast og korona-permittert.
Les også: Nå får du ordboka på app
Noen er enda mer kreative med språket. Det har før til ord som korontene og hjemmekorontor.
– Disse ordene er laget med kreativitet og humor. Eksempler på tidligere slike ord er burkini og brexit, der man altså setter sammen deler av ord.
– Vi vet jo fra før at språket forandrer seg hele tiden. Nye ord blir laget i takt med nye situasjoner. De blir til fordi vi trenger ordene. Vi får et ekstremt stort behov for å beskrive det som skjer, sier Wetås.
Balkong-klapping og søring-karantene er også slike nye ord.
– Vi trenger å kommunisere. Gjennom språket finner vi ord som samler og forener oss. Det er veldig viktig. Det blir en slags terapi, sier hun.
Les mer: Folk misliker Vy, Equinor og OsloMet
Wetås sier at det også er viktig å ha et godt, norsk fagspråk. Ord som brukes av eksperter blir del av den daglige praten.
– Det er viktig. Vanlige folk må kunne forstå fagspråket når vi trenger det, sier hun.
– Det er viktig med et språk som politikere og flest kan forstå. Det ser vi når samfunnet møter alvorlige utfordringer. Korona-krisen gir klar beskjed om at vi må ta vare på det norske fagspråket, sier Wetås.