Mandag feiret vi den internasjonale kvinnedagen. Den markerer den viktige jobben med å sikre likestilling mellom menn og kvinner. I hvilke jobber vi har og hva vi tjener. I styrer og i næringslivet og i politikken. Eller i familielivet, i nabolaget og innenfor husets fire vegger.
Likestilling handler også om å bli verdsatt og regnet med, uavhengig av om du er mann eller kvinne. I Norge har vi kommet langt. Samfunnet er mindre kjønnsdelt enn det var før. Men det er fortsatt mye jobb igjen. Forskjellene i lønn er fortsatt store. Færre kvinner enn menn er ledere i styrer eller toppledere. Og den delte kulturen henger igjen i mange bedrifter.
Mange kvinner har gått foran i kampen for mer likestilling. For det er en kamp: å ta over roller der det tradisjonelt har vært mye menn. Men mange menn har også gjort en viktig jobb. De har sluppet kvinner til. Politikken, lover og forskrifter er blitt endret. Hensikten er å sikre bedre påvirkning for kvinner. Dette arbeidet må også fortsette. For endringene skjer ikke av seg selv. De må også tvinges frem.
8. mars er en viktig påminnelse om at kampen ikke er over. Vi skulle gått i tog. Det er umulig som følge av korona. Isteden må vi fortsette den viktige jobben for likestilling. Den skjer også de 364 andre dagene i året.
Vi må samtidig jobber for mer mangfold. Den kampen er knapt nok begynt. Og veien er enda lenger til vi når det målet.