Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Jeg er lærer i voksenopplæringen i Osloskolen.
Klassen jeg har nå, har jeg undervist siden oktober i fjor. Det har vært fantastisk å bli kjent med dem.
I begynnelsen var alle elevene flyktninger fra Ukraina.
Jeg var spent på hvordan det kom til å bli å jobbe med flyktninger som kom rett fra en grusom krig, men det var en fantastisk stemning i klassen fra første dag.
Elevene var veldig ivrige etter å lære norsk, og de satt som tente lys og fulgte med.
Det var mye latter i klassen. Fra januar i år fikk vi også en elev fra Cuba i klassen.
Han ble straks veldig populær, og han plumpet stadig ut med ukrainske gloser.
Han forteller ofte om problemene med diktaturet på Cuba.
Ukrainerne forteller også om situasjonen i Ukraina, og det er rom for å snakke om alt.
Elevene er utrolig støttende overfor hverandre, og jeg er imponert over hvor positive de er til tross for hva de har opplevd.