Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
På Kragerø læringssenter har vi mange voksne elever med ulik bakgrunn og livserfaring. Den største gruppen fra 2022 er flyktninger fra Ukraina.
Som mange andre flyktninger opplevde de tøffe hendelser i hjemlandet sitt før de kom og ble bosatt i Kragerø kommune.
Vi kom på en idé om å skrive tekster på morsmål og på norsk. Om temaer som forteller om elevenes livs-utfordringer og presentasjoner i deres nye land. Som en del av psykologisk og emosjonell støtte, og skriftlig som praksis i norsk-opplæring.
Her kan dere lese mange forskjellige erfaringer fra våre elever om: «Min opplevelse av å være tilbake på skolen i voksen alder».
Dette er en situasjon som de fleste voksne flyktninger og innvandrere opplever når de kommer til Norge.
Tetiana H. tenker dette om det nye livet i Norge:
«Skolepulten i 2023 er den mest uventede og merkelige hendelsen i livet mitt.»
«I min alder er det vanskelig å lære nye lyder og huske ord. Det er lyder som jeg aldri har hørt og det er vanskelig å uttale dem. For eksempel ø, y, u, æ».
Liliia forteller:
«Etter en times trening slår hjernen seg av.»
«Jeg klarer ikke å legge planer for fremtiden. Hjertet mitt forblir fortsatt i Ukraina.»
Olena K. sier:
«Læring i voksen alder er vanskeligere.»
Oksana B.:
«Når jeg skal snakke norsk, sniker det seg inn en følelse av usikkerhet, kanskje til og med ubehag, over at det er feil i kommunikasjonen.»
Rovshan R.:
«Det er så mange ting å bekymre seg for og lite tid igjen til å studere.»
Yuliia N.:
«Jeg er motivert til å lære norsk. Hvis jeg vil ha en jobb, må jeg snakke norsk.»
Svitlana R.:
«Noen ganger kommuniserer vi med våre huseiere på norsk, men det fungerer ikke alltid når vi tar telefonen og slår på oversetteren for å forklare.»
Inna I.:
«Norge er et veldig vakkert land.»
Svitlana L.:
«Lev hele livet - lær hele livet.» Det var det pappa alltid sa, og han hadde rett.»
Hanna:
«Inntil i fjor var jeg sikker på at jeg var en ferdig formet person med mye livserfaring. Jeg trodde at jeg visste alt om min indre verden og at knapt noe kunne endre verdensbildet mitt. Noe skjedde som det er umulig å forberede seg på. En krig brøt inn i livet mitt, som fullstendig forandret eksistensen til enhver ukrainer.»
«Vi har alle mye å lære av det norske samfunnet om hvordan å åpne hjertet for å hjelpe mennesker som trenger hjelp.»
Tamara:
«Jeg liker å lære norsk – hyggelig opplevelse. Jeg er takknemlig overfor lærerne for at de har hjulpet meg med å lære språket.»
Nathaliia K:
«I dag er jeg tilbake på skolen. Det minner meg fortiden. På skolen lærte jeg å skrive, å lese og snakke riktig. Nå lærer jeg norsk for fremtiden min.»
Yuliia K:
«Krigen i Ukraina forandret livet mitt veldig dramatisk. Jeg trodde aldri at jeg som voksen bare kunne begynne å lære alt som var ukjent til nå. Men det å bo og studere i Norge vakte stor interesse. Jeg innså at det aldri er for sent å lære, det er til og med nyttig. Jeg plages fortsatt av tanken: Hva skal skje videre? Jeg husker barndommen min, da jeg bare lærte alt.»
Det kan være veldig utfordrende.
Samtidig er det modig og oppmuntrende for mange voksne å vise at livet ikke er ferdig så lenge du vil kjempe for det. Alle kjemper sin egen kamp og skal vinne så lenge du tror på deg selv.
Som Yuliia K. uttrykker det:
«Så det gjenstår bare å tro at alt vil gå bra. Og dette krever selvtillit.»