Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Mange innvandrere med god utdannelse får ikke arbeid. Årsaken er at de har feil navn. Hva du heter, blir en barriere. Ikke hva du er, eller hvilken utdannelse du har.
I verste fall går du uten arbeid i mange år. En del innvandrere som jeg kjenner, har gitt opp etter 20 år eller mer i Norge.
Flere tar mer utdannelse
I beste fall får du en jobb der du er overkvalifisert. Mange ender opp som helsefagarbeidere eller i hjemmetjenesten. Det er ikke noe galt å jobbe der. Tvert imot, vi trenger flere hender i helse. Men jeg har altfor ofte sett mennesker som er utdannet som jordmødre, historielærere og kjemikere, ende opp på et sykehjem.
I noen ekstreme tilfeller ser vi innvandrere som er høyt utdannet innen økonomi, psykologi, jordmødre eller ingeniører som har vaskejobber. Det er ok å være renholder en periode mens du lærer deg norsk. Da har du noe å leve av. Mange starter der.
Men når du kan relativt godt norsk, og du har fått din utdannelse fra hjemlandet godkjent i Norge, da må du komme deg videre.
I tillegg ser vi at flere tar mer utdannelse i Norge. De tar flere kurs og gjerne master nummer to. Men det er ikke alltid at det hjelper.
Hvis det er noe Norge trenger, er det ingeniører og økonomer, matematikere og finansanalytikere.
Dessverre en del negative holdninger
Jeg skulle gjerne sett innvandrere jobbe innen utdanning og mange andre yrker. Vi har allerede mange. De venter bare på å få jobb.
Det jeg tenker mest på, er alle de som har kommet til Norge med gode utdannelser, men som møter veggen. De har sendt både femti og hundre søknader om jobb, men får ikke svar, eller så får de avslag på søknader. Dessverre er det en del negative holdninger blant nordmenn når de skal vurdere noe som er «fremmed».
Jeg har erfart dette i mange år selv, både som privatperson og i jobb. Mitt navn røper at jeg ikke er norsk. Jeg har bodd her siden jeg var tre år og er i dag en godt voksen dame. Jeg er norsk statsborger. Jeg snakker flytende norsk og har jobbet som norsklærer, oversetter og med integrering for innvandrere i mer enn tretti år.
I perioder av livet mitt byttet jeg også til mer nordisk etternavn. Det hjalp noe da jeg søkte på jobb, eller i andre sammenhenger. Men ikke alltid.
De siste 15 årene har jeg beholdt mine utenlandske navn. Jeg merker dessverre at det ofte er konfronterende eller vanskelig.
I ni år har jeg studert dette spesielt på sosiale medier. Daglig kommer kritiske spørsmål eller kritikk av politikere eller av norske forhold. Så lenge det er etniske nordmenn med norske navn som kritiserer, går det bra. Hvis jeg kritiserer det samme, men bruker andre ord, blir jeg kritisert.
Det mange reagerer på, er altså navnet mitt. Jeg forsøker å kritisere samme sak. Personer med utenlandske navn blir raskt parkert.
Det blir ikke tolerert at innvandrere kritiserer norske forhold, selv om det er nordmenn som starter den debatten. Det utenlandske navnet er som en rød klut i ansiktet på ganske mange.
Noen har heldigvis kommet lenger
Noen arbeidsgivere har heldigvis kommet et stykke på vei. Vi ser at det finnes en god del utenlandske navn blant lærere i skoler og universiteter.
Vi kan ikke fortsette å la innvandrere gå arbeidsledige, eller ta til takke med jobber der de er overkvalifiserte.
Forskere har flere ganger sendt ut mange fiktive søknader. Senest i november 2024 skrev NRK om studier som er gjort. De viser at søkere med utenlandske navn har 25 prosent mindre sjanse for å komme på et jobbintervju.
En annen undersøkelse ble også gjort. Der ble det sendt ut nesten 3 000 søknader. Dataene ble samlet inn og ble til flere artikler. De handler om diskriminering av ulike grupper mennesker. Forskerne laget identiske søknader, skrevet på perfekt norsk. All skolegang ble oppgitt.
Du kan lese mer denne studien. Den er kalt «Det etniske hierarkiet: Diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, religion, hudfarge i det norske arbeidsmarkedet».
[ – Norge må bli flinkere til å inkludere innvandrere i arbeidslivet ]