Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Statusen for kvinners rettigheter i Afghanistan har forandret seg mye gjennom historien.
Kvinner ble offisielt erklært likestilte for første gang i grunnloven av 1964. Men så ble rettighetene og frihetene tatt fra dem. Det skjedde på 1990-tallet, spesielt under Taliban-regimet.
Gradvis bedre etter 2001
I 2001 falt Taliban-regimet. Siden har kvinners rettigheter gradvis blitt bedre. Kvinner ble igjen lovlig erklært likeverdige med menn i grunnloven fra 2004.
Men prosessen har gått sakte. Til tross for innsats fra kvinnebevegelsen i landet og hjelpen fra verden.
Selv i dag er nivået av vold mot kvinner i Afghanistan svært høyt.
Kvinner fikk sine rettigheter i grunnloven i 1964. Men de ble ikke grundig praktisert. Det gjaldt særlig i landsbyer.
Folket her har alltid vært veldig opptatt av tradisjoner, kultur og religion. Slik er det fortsatt.
Tradisjon er viktig for afghanere
I afghansk tradisjon er det viktig at mannen i huset skal ta vare på familien på egen hånd. Det er en skam hvis kvinner i huset tar utdanning og får seg jobb.
Tradisjoner og kultur er veldig viktig for afghanere. Et flertall mener at tradisjoner som ble gjennomført for 100 til 200 år siden, fortsatt skal føres videre.
Men verden har gått videre. Teknologien har utviklet seg. Mennesker er i utvikling. Afghanistan henger dessverre langt bak når det gjelder utvikling av kunnskap og teknologi. Dette skyldes at politikerne i Afghanistan ikke ønsker å la folket utvikle seg, særlig kvinner.
Kvinner utgjør nesten halve befolkningen. Det er veldig viktig å gi dem skolegang. De må ha mulighet til å utdanne seg, gå på jobb og utvikle seg på akkurat samme måte som menn.
Når en så stor andel i et land ikke får lov til å være med og bidra, så klarer ikke et land å utvikle seg. Derfor er det viktig at majoriteten i Afghanistan må stå sammen. De må kjempe for kvinners rettigheter. Det er særlig viktig at menn kjemper for dette.
I dag er det mange barn og kvinner som er i en vanskelig situasjon i Afghanistan, som igjen styres av Taliban. Barn får ikke nok mat og drikke. De har en uviss fremtid. Kvinner er ikke likestilt med menn. Jenter blir nektet skolegang.
Frihet kan være den beste gaven i livet til mennesker. Dette gjelder spesielt for kvinner og jenter i Afghanistan. Tiden er i ferd med å renne ut.
Jeg ønsker at alle skal være med
Jeg frykter at vi nå går tilbake i tid. Tilbake til de årene da kvinner ikke fikk lov til å snakke, arbeide og være aktive i samfunnet. Til da de ble tvunget til å gifte seg med en mann på sin fars alder, uten jentas samtykke. Til tiden da jentene var lenket til huset, langt unna vitenskap og utdanning. De fikk ikke erfare annet enn grusomhet og undertrykkelse. Tiden da jentene ikke hadde tilgang til studier.
Det er fortsatt en brøkdel av afghanske menn som er for at kvinner skal være likestilte med menn, bestemme over sitt eget liv og leve i fred uten frykt.
Men denne brøkdelen klarer ikke å overbevise flesteparten om at Gud har skapt alle mennesker like.
Jeg ønsker at det en vakker dag blir fred i Afghanistan. Jeg ønsker at alle mennesker lever i fred, uavhengig av etnisitet, fordommer mot kjønn og stereotyper.
Jeg ønsker at alle skal være med og bygge landet. De skal få utvikle kunnskapen og bygge en fremtid for dem som kommer etter oss. Jeg ønsker og ber om at resten av verden ikke glemmer afghanske barn og kvinner. De er i en vanskelig situasjon.