Lyden av en flyalarm. Mennesker som løper til tilfluktsrom. Et regn av raketter som eksploderer i hus og andre bygninger. Tanks i gatene.
Dette var bilder vi trodde vi aldri skulle se i Europa. Bilder på krig. På ødeleggelse. På maktmisbruk og hva det gjør med folk.
Det er ikke vanskelig å sette seg inn i hvor redde de som bor i Ukraina må være. Hverdagen går brått fra jobb og familieliv til et spørsmål om å overleve. Par tar farvel. Noen drar til fronten for å slåss. De vil kjempe for landet de er så glad i.
Imens jobber politikere, diplomater, forsvarsfolk og andre med innflytelse innbitt for å få Putin til å snu. USA og Europa er enige om felles straff mot Russland. Men er det nok?
Russlands president Vladimir Putin må ha planlagt å ta Ukraina lenge. Allerede i 2007 varslet han i en tale nye takter for russisk utenrikspolitikk. Han har gitt penger til og bygget opp forsvaret i Russland. Han har endret penge-systemer i landet. Russland er forberedt på både økonomisk straff og straff med våpen.
Putin har foreløpig bare sagt at Ukraina er målet. Det store spørsmålet er om han vil nøye seg med det, om han lykkes. Flere land i Europa var en del av gamle Sovjetunionen. Den tok slutt i 1991. Har Putin tenkt å ta alt tilbake?
Historien har vist at det er vanskelig å snakke med menn med mye makt. Derfor skjelver flere enn ukrainerne. Ingen vet hva Putin vil gjøre i neste omgang. I mens blir vi i Russlands andre naboland bare tilskuere til det alvorlige som skjer.
Folkeretten og grenser må respekteres. Putin og Russland har vist at de ikke gjør det. Hele Europas historie og fremtid er endret. Det skjedde i det øyeblikket russiske tanks og soldater rullet over grensa til Ukraina. De neste dagene vil vise hvor forferdelig dette blir.
Nå må vi åpne grensene for ukrainerne som er på flukt. Det er det minste vi kan gjøre.