Norge

200 år med utdanning av jordmødre

Jordmorutdanningen var den første utdanningen for kvinner i Norge. Nå feirer den 200 år.

For 200 år siden åpnet den første utdanningen for kvinner i Norge. En dansk lege underviste kvinner som skulle bli jordmødre.

– Presten valgte ofte ut hvem som fikk gå i lære. Jordmor-studentene skulle være mellom 20 og 30 år gamle. De skulle ikke ha noen feil på kroppen som kunne skape ubehag hos de fødende. De skulle ha barn selv, men yngste måtte ikke være yngre enn ett år gammelt. Årsaken var at studentene måtte reise fra familien sin, forteller jordmor-professor Ellen Blix til Klar Tale. Hun underviser jordmor-studenter ved OsloMet - storbyuniversitetet. Universitetet het tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus.

Torsdag fyller utdanningen 200 år. Det feires med en konferanse og en seremoni på rådhuset i Oslo.

Bildet viser en tegning fra Tidsskrift for jordmødre fra 1895. Den viser den første jordmorskolen i Norge.

SKOLE:

Slik så den første jordmorskolen i Norge ut. Bildet er hentet fra Tidsskrift for jordmødre fra 1895. Foto: Den norske jordmorforening, arkiv.

For 200 år siden varte jordmor-utdanningen i omtrent ett år. I dag tar det til sammen seks år å bli jordmor i Norge. Først må du studere i tre år for å bli sykepleier. Så må du jobbe som sykepleier i ett år. Til slutt må du ta en mastergrad i jordmorfag. Den varer i to år.

– For 50 år siden gjaldt det du lærte på jordmorskolen hele livet. Du kunne bruke samme lærebok livet ut. Ofte kunne du bruke det samme utstyret, også. I dag må jordmødrene hele tiden lære mer på egenhånd. De må stille kritiske spørsmål og finne ny forskning om ting, sier Blix.

Men fremdeles bruker mange jordmødrene et gammelt redskap. Et enkelt trerør gjør at de kan høre lyden av hjertet til babyen i magen.

Før i tiden fødte de fleste hjemme. Men mange hadde det veldig trangt hjemme hos seg. Etter hvert dukket det opp flere fødestuer og små klinikker. Da kunne jordmødrene hjelpe flere kvinner. Da kjente kvinnene som regel jordmoren som hjalp dem.

– Det har blitt mye tryggere å føde. I dag føder nesten alle på sykehus. Men uansett hvor en føder i dag, går det bra, sier Blix.

Slik var det ikke i gamle dager.

– Folk kjente til at du kunne dø under fødselen. Min bestemor var redd da moren fødte. På nabogården hadde en mor dødd. Faren kunne ikke ta seg av barna, for han måtte dra og fiske. Da ble barna satt bort, forteller professoren.

I dag er det veldig få i Norge som dør som følge av graviditet eller fødsel.

– Men i verden dør 830 mødre hver dag som følge av dette. Det skjer i fattige land. Og 99,9 prosent av tilfellene kunne ha vært unngått, sier Blix.

Holdningen til fødsel har endret seg. Før var det sett på som naturlig. I dag vil de fleste fødende ha bedøvelse som lindrer smerte. Maskiner kan overvåke både mor og barn under fødselen. Samtidig har jordmødre på jobb det som regel travelt. De må ofte passe på flere fødende samtidig.

– En utfordring i dag er at fødende får mer behandling enn det som trengs. Noen får keisersnitt uten at det er nødvendig. Det øker faren for at noe kan gå galt, sier Blix.

Hun sier at jordmødre er veldig opptatt av at fødsler skal skje på normal måte. Så langt det går an.

– Heldigvis er jordmødre til stede på alle fødsler i Norge. Vi er en gruppe som får mye respekt. Slik er det ikke overalt i verden, sier jordmor-professoren.

Siste utgave

På forsiden nå