Fikk ikke hjelp for dysleksi

– Det er som om hodet mitt flyr bort. Det tenker på andre ting enn det jeg leser, sier Gerasimos Kastrinakis til Klar Tale.

Slik beskriver han hva som skjer når han leser en tekst.

30-åringen er fra Kreta i Hellas. Han har dysleksi med blant annet lesevansker. Han har også vansker med å konsentrere seg.

Kastrinakis har bodd i Norge i sju år. Han har gått to år på voksen-opplæringen i Risør i Agder. Der lærte han seg en del norsk. Men det har vært vanskelig.

– Jeg hang litt bak de andre studentene. Men jeg besto. Jeg måtte lære norsk. Så jeg brukte mer tid på å øve hjemme, sier han.

Skoleelever som har dysleksi, har rett på hjelpen de trenger. Det gjelder i undervisningen og på prøver og eksamen. Dette gjelder i grunnskolen, på videregående og i høyere utdanning.

Innvandrere må ta norskprøve for å vise hvor gode de er i språket. De må de for å kunne studere, få visse jobber eller for å bli norske borgere. Hittil har de ikke fått bruke hjelpemidler.

Det fikk heller ikke Kastrinakis.

– Jeg fortalte til læreren min at jeg har dysleksi. Men jeg fikk ikke noe ekstra hjelp. Jeg fikk bare 10 minutter ekstra på prøven. Det som var skriftlig, måtte jeg ta skriftlig. Jeg fikk ikke ta det muntlig, sier han.

For hans vansker hjelper det lite med ekstra tid på prøven.

– Det er vanskelig å skrive ned hva jeg tenker. Alt kommer på én gang i hodet. Men når jeg skal skrive, kommer jeg bare til midten av historien. Resten har jeg glemt, forklarer han.

Omtrent 5 prosent av oss har dysleksi. Vansken finnes på alle språk. Det sier stipendiat Helene Berntsen. Hun forsker på dysleksi hos folk som snakker flere språk.

Har du et annet morsmål enn norsk? Da er dysleksien vanskeligere å oppdage, sier hun.

– Det mangler verktøy for å oppdage vanskene. Det er tilfeldig om du blir oppdaget. Det kommer an på hvor du er. Og om du har fått en diagnose, sier Berntsen.

Kompetanse Norge har ansvaret for norskprøvene for innvandrere. De skal teste ut å la folk med dysleksi bruke hjelpemidler.

Det er kanskje for seint for Kastrinakis. Etter to år fikk han resultatet A2 i å lytte, skrive og snakke norsk. Han fikk resultatet B1 i lesing. Det er litt høyere enn A2. Så flyttet han til Stord på Vestlandet. Der brukte skolen nynorsk.

– Da satset jeg heller på jobb enn på å lære mer norsk. Det ville blitt mye arbeid å lære nynorsk, forklarer han.

Nå bor han på Karmøy i Rogaland. Kastrinakis er utdannet kokk. Han jobber som kjøkkensjef. Men en skade i foten gjør at han ønsker å skifte yrke. Det er ikke lett. Jobbene han ønsker, krever bedre norsk enn han kan.

– Jeg har forsøkt å få andre typer jobber. Men døren er stengt på grunn nivået mitt i norsk, sier Kastrinakis.

Han tror mulighetene ville vært større. Det er dersom han hadde fått mer hjelp med å lære norsk.

– Jeg tror jeg kunne klart meg mye bedre enn nå. Det hadde vært lettere å fortsette å lære norsk selv. Jeg ville fått flere muligheter i arbeidslivet. Og det sosiale livet og hverdagen ville vært lettere, sier han.