– Jeg kan puste. Jeg kan le. Jeg kan drikke vin. Jeg kan danse. Jeg kan trene. Jeg kan dra på ferie. Jeg kan ha det gøy. Jeg kan ha det bra. Og alt det kan jeg gjøre uten å måtte skjule det, sier Hanne Aamodt.

Hun sier det med en bestemt stemme. Og hun håper budskapet blir hørt og sett av mange.

– Jeg vil vise det til hele verden!

Hanne Aamodt ble født med øyesykdommen grønn stær. Da hun var barn, hadde hun 60 prosent syn. Nå er hun 41 år gammel. Og hun har 25 prosent syn igjen på det ene øyet. Det andre kan hun se bevegelser med. Likevel har hun nesten hele livet levd som om hun ikke ser dårlig.

Det gikk bra veldig lenge. Helt til det ikke gikk bra lenger.

– Jeg orket bare ikke mer. Jeg var mye sint og orket ikke folk. Lyder gjorde vondt i ørene. Jeg var helt utslitt, men det var vanskelig å forklare hvorfor, sier hun.

Fastlegen sykemeldte henne. Men hun ville ha hjelp til å få det bedre. Det var det ikke like lett å få. Hun ble sendt til et rehabiliterings-senter, men ble sendt hjem igjen. Hun hadde ikke riktig diagnose.

Samtidig fikk hun arbeidsavklarings-penger fra direktoratet Nav. Men hun ville gjerne jobbe igjen. Derfor fikk hun en veileder i arbeids-forberedende tiltak.

Endelig følte Hanne at hun ble sett. Hun følte at veilederen forsto hva hun trengte.

Hun ble sendt til Hurdal på et senter for syn og mestring. Senteret er drevet av Norges Blindeforbund. Her lærer folk å mestre hverdagen med nedsatt syn. For Hanne åpnet dette en ny måte å leve på.

Hun forsto at hun kunne få hjelp. At hun ikke trengte å jukse seg fram i livet. Hun tenker tilbake på jobben på kreftavdelingen på Ullevål sykehus.

– Jeg måtte snike meg unna å gi cellegift. Det var umulig å skille alle ledningene til posene med intravenøst. Det var ubehagelig å måtte gå så nærme pasientene for å se skikkelig. I tillegg kunne jeg ikke bruke hansker da jeg skulle ta blodprøver. Ellers kunne jeg ikke kjenne blodårene, sier hun.

Hun skulle ønske hun hadde visst mer da hun begynte å studere. For en svaksynt er sykepleier et av de vanskeligste yrkene å ha. Hun savner jobben. Men hun har skjønt at hun ikke kan fortsette i den.

Aller mest savner hun å være den trygge omsorgspersonen. Spesielt for pasienter som snart skal dø, og deres familie. Hun savner også å kjempe for at pasienter skal få riktig og rettferdig behandling.

Nå må hun finne nye måter å kunne bruke omsorgen hun har for andre. Kanskje har hun allerede funnet en vei. Hun deler nemlig hverdagen sin på bildetjenesten Instagram. 46.000 personer følger med på hva hun gjør der.

Det startet som en fargerik konto for åtte år siden. Hun delte bilder av interiør og oppussing. Nå er den kanskje enda mer fargerik, men også mye mer personlig. Hanne er åpen om at hun ser dårlig. Og hun forteller om både gode og dårlige opplevelser fra hverdagen.

– Jeg hadde aldri snakket mye med noen om synet mitt. Men jeg begynte å dele det på Instagram. Da fikk jeg enorm respons fra folk. Og bare positive meldinger. Noen takker meg for at jeg deler. Det føles veldig godt. Det gjør at jeg vil fortsette med det, sier hun.

Hanne var på flere kurs på Hurdal. Da skjønte hun mye mer. Hun forsto hvorfor hun hadde blitt så sliten. Og at hun ikke trengte å ha det sånn. Det var derfor hun bestemte seg for å dele hvordan hun har det. Hun ville at flere skulle skjønne det samme som hun endelig gjorde.

Med emneknaggen #jegkan på sin Instagram-konto, viser hun at det er helt greit å ha et godt liv. Selv med syns-nedsettelse og sykemelding.

– Mange uføre eller sykemeldte lever et dårligere liv. Samfunnet forventer at når du ikke kan jobbe, så skal du være hjemme og ha det kjipt. Sånn skal det ikke være, sier hun og fortsetter:

– Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal måtte forklare hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

---

Hanne Aamodt

• Hanne Aamodt har øye-sykdommen grønn stær.
• Hun måtte slutte som sykepleier fordi det er vanskelig å jobbe med sykdommen.
• Nå håper hun å hjelpe folk i samme situasjon. Det gjør hun på sin Instagram-konto hannepaalandet.

---