17. mai er Norges nasjonaldag. Dagen feires fordi Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814.
Dagen kalles også grunnlovsdagen. Det skriver Store norske leksikon.
Norges grunnlov ble enstemmig vedtatt av Riks-forsamlingen på Eidsvoll. Riks-forsamlingen var en gruppe valgte representanter. De fikk i oppgave å utforme Norges grunnlov.
Dette skjedde 16. mai 1814. Dagen etter ble Grunnloven undertegnet av Stortingets presidentskap. Samme dag ble prins Christian Frederik valgt til norsk konge.
17. mai er en offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Nasjonaldagen markeres mer i Norge enn det som er vanlig i mange andre land.
Dagen markeres med barnetog. Mange sanger er spesielt knyttet til 17. mai. Nasjonalsangen heter «Ja, vi elsker».
I de første årene etter 1814 ble dagen bare feiret noen steder. Det finnes historier om private feiringer.
I 1824 ble 17. mai feiret av noen folk i Kristiania. Oslo het Kristiania før. Feiringen var inspirert av at Stortingets var avvisende mot kong Karl Johan.
Karl Johan var konge i Sverige og Norge. Dette var under unionen mellom Norge og Sverige. Han kom med et grunnlovs-forslag i 1821.
Karl Johan ønsket absolutt veto. Da ville han hatt rett til å oppløse Stortinget. Stortinget var imot alt dette.
Konstitusjons-komiteen avviste forslaget i 1824. Christian Krohg var formann i komiteen. Krogh ble sett på som Grunnlovens redningsmann.
Stortings-representantene ville ha 17. mai-feiring. Men Karl Johan ville ikke ha det. 17. mai-feiringen hadde i 1820-årene en anti-svensk holdning.
Karl Johan advarte etter feiringen i 1825 om å feire igjen.
Det Norske Studentersamfund feiret likevel. De gikk foran i kampen for 17. mai-feiringen i hovedstaden. I 1829 var 17. mai på en søndag. Store folkemengder feiret dagen.
Det utløste «Torgslaget». Folk ble jaget vekk. Året etter ble også mange folk arrestert under feiringen.
I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest. Fra da av ble 17. mai etablert som nasjonaldag. Karl Johan grep aldri mer inn. Men først etter hans død i 1844 ble det vanlig med borgertog og offentlige taler.
Dikteren Henrik Wergeland bidro til å gjøre 17. mai til en virkelig nasjonaldag. Han laget taler og dikt. Dikteren Bjørnestjerne Bjørnson tok initiativ til det første barnetoget i 1870.
Siden 1906 har kongefamilien vinket til folket og barnetoget. De står på balkongen på slottet i Oslo. De sto ikke der under okkupasjons-årene i 1940–1945.
Under andre verdenskrig var det forbudt å gå i 17. mai-tog. Det var heller ikke lov å bruke fargene i det norske flagget på klærne. Ved frigjøringen 8. mai 1945 ble flagget derfor et ekstra sterkt symbol på Norges frihet.
Russeluen ble lansert i 1905. Siden det har russen også satt preg på dagen.