Den 10. august 2019 skjer det en tragedie i Bærum. Philip Manhaus er 21 år gammel. Han dreper sin 17 år gamle stesøster. Hun heter Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.
Han dreper henne i deres felles barndomshjem. Etter det drar han til moskeen Al-Noor. Han har med seg våpen, vernevest, hjelm og kamera.
Der går han til angrep og skyter seg gjennom nødutgangen. Planen er å skyte muslimene som ber i moskeen. Men Manshaus blir overmannet. Johanne blir terrorens eneste dødsoffer.
Tre år senere står kulehullene fortsatt boret inn i veggene i bønnerommet på Al-Noor-moskeen. Det er et sterkt minne om det fæle som skjedde. Det er en påminnelse om at det kunne gått mye verre.
En visuell tidslinje skal brette seg gjennom rommet. Gjennom bilder, video, lydklipp, meldinger og fysiske bevis skal historien om 10. august fortelles.
Minne- og læringssenteret har fått statsstøtte. Det utarbeides av Stiftelsen 10. august. De samarbeider med 22. juli-senteret, Utøya- og Holocaust-senteret.
– Vi er opptatt av å se fellestrekkene mellom ulike terrorhandlinger. Mellom hat og vold, muslimhat, rasisme og diskriminering, sier Hawa Muusi. Muuse er ledeler i Stiftelsen 10. august.
Muuse er opptatt av at de må jobbe for å forebygge slik terror.
Atle Aas har det kunsteriske ansvaret for senteret. Han har også vært med å jobbe på 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet.
Tidslinjen på senteret er noe Aas har tatt med seg fra 22. juli-senteret. Den begynner da Manshaus dreper stesøsteren sin Johanne. Den fortsetter til han blir pågrepet av politiet i Al-Noor-moskeen.
