– Vi så under pandemien at myndighetene hadde utfordringer med å nå ut til alle. Blant annet grupper i innvandrer-befolkningen, sier Libe Rieber-Mohn til Klar Tale. Hun er direktør i Integrerings- og mangfolds-direktoratet (IMDi).
Mange innvandrere har et annet morsmål enn norsk. Eller snakker ikke norsk så godt ennå.
– God integrering handler om å lære seg språket og gjøre seg forstått. Men det handler også om å legge til rette for at folk skal kunne forstå, sier Rieber-Mohn.
Der lærte myndighetene en god del under pandemien.
– Vi så at det var viktig med informasjon som var laget på et språk som ble forstått av dem vi snakket til. Da må vi også vite hvem vi snakker til, sier hun. Rieber-Mohn sammenligner det med å kjenne noen.
Hun sier de også lærte mye om hvordan informasjon blir delt.
– Når vi kjenner de vil vi nå, vet vi også mer om hvordan vi kan nå dem. Altså hvor de får sin informasjon. Under pandemien så vi at frivillige var viktige for å spre viktig kunnskap. De kjenner dem vi vil nå, og kan få kontakt med dem på andre måter enn vi kan. Da blir det lettere, sier Rieber-Mohn.
IMDi har jobbet med å ta vare på lærdommen fra pandemien. Onsdag klokka 12 kunne IMDi vise fram en ny veileder de har laget. Den finner du her.
I veilederen er det en egen huskeliste med ni råd. Den viser det viktigste for å gjøre seg forstått av alle.
Rieber-Mohn sier veilederen er viktig.
– Når myndighetene ønsker eller trenger å dele informasjon med hele befolkningen, så er det viktig at det blir gjort på en måte som alle kan forstå, sier hun.
Målet er at veilederen kan bli brukt av mange. Rieber-Mohn nevner blant annet Nav, skoler og IMDi selv. Hun sier det er mange som har noe å lære. Og tror det er flere som kan bli nødt til å tenke på en ny måte.
– For det er jo lett å glemme at vi er en veldig sammensatt befolkning. I Norge er det rundt én million med innvandrerbakgrunn. Og det er umulig å behandle de som en gruppe som har nøyaktig like behov, sier hun.
Årsaken er at de også er veldig ulike. Blant annet fordi det kan være forskjeller i hvor godt de kan norsk, og hvor lenge de har levd i Norge. Derfor må myndighetene tilpasse informasjonen.
– Det er ikke nok å bare oversette til fra norsk til engelsk, sier hun som eksempel. For det kan også være et vanskelig språk for mange. Er det informasjon til nyankomne i Norge, så er det lurt å oversette til språket eller språkene de bruker, sier Rieber-Mohn.
Imdi anbefaler å kjenne de folk snakker til.
– I veilederen anbefaler vi å starte med å få kontakt med dem du vil nå med informasjonen. Da kan du teste om du har et godt nok budskap. Det er nyttig å bruke klarspråk, og reglene for dette. Et enklere språk gjør at det blir mindre misforståelser.
IMDi har jobbet sammen med flere andre for å lage veilederen. Blant annet helsemyndigheter, folk fra kommuner og Klar Tale. De har også hatt kontakt med organisasjoner for innvandrere.
– Vi sier det er viktig at å kjenne målgruppa og forstå deres utfordringer. Da må vi også lytte til dem og ta imot råd fra dem når vi skal lage en plan for dette, sier hun.
Her er noen av rådene fra Imdi:
1. Kjenn de du snakker til
2. Samarbeid med frivillige organisasjoner og ressurspersoner
3. Bruk kvalifisert tolk
4. Involver målgruppen fra start
5. Gjør deg forstått. Lær deg skriverådene på klarspråk.no, og øv på å bruke dem. Et enkelt språk reduserer faren for misforståelser.
6. Oversett
7. Bruk visuelle virkemidler
8. Vær der målgruppen er
9. Bruk ressurspersoner med tillit
---
Myndighetene med plan for å dele informasjon med alle
- Myndighetene har laget en plan for å få delt informasjon med alle i Norge.
- Der gir de råd om hvordan språk kan hjelpe til med å nå dette målet.
- Rådene er blant annet et resultat av det de lærte under pandemien.
---