Jorda blir varmere. Også her i Norge. Temperaturen på jorda var 1,15 grader høyere i 2022 enn gjennomsnittet mellom årene 1850 og 1900. Det viser en ny klimarapport fra Verdens meteorologi-organisasjon (WMO). I fjor var sommeren i Europa den varmeste som noen gang er registrert. Kina hadde også en historisk hetebølge.

Klima-forskerne mener utslippene har skylda. En metode for å bedre klimaet, er å leve mer bærekraftig. Da krymper også utslippene.

Astrid Regine Nässlander en en av dem som tar klimaendringene på alvor. Hun bor i Steigen kommune i Nordland. I den lille bygda Bogen har hun sin egen bedrift. HØST Matverksted heter den. Der produserer hun delikatesser av lokale råvarer. Bærekraftige løsninger er viktig for henne.

– Det er når jeg har dårligst tid jeg tar de minst bærekraftige valgene, sier hun.

Nässlander er kokk og har vunnet Kokkeprisen for bærekraftig matlaging i 2018. I tillegg ble hun nominert som én av 30 under 30 i avisa DNs ledestjernekåring i 2019. Hun fisker fisken selv, plukker råvarer i skogen og bruker matavfall til å dyrke nye grønnsaker.

Nässlander mener det er viktig å tenke over følgene av valgene vi gjør. Det kan være positivt for mennesker, dyr og planter rundt oss.

– Vi kan rett og slett velge om vi vil bidra med gode eller dårlige ringvirkninger, sier hun.

Hun mener det er viktig å tenke bærekraftig. Det gjør det enklere å finne løsninger som gir gode ringvirkninger.

Hun sammenligner bærekraft med sunn fornuft. Mye av det vi skryter av som bærekraftig i dag, var helt vanlig før, mener hun.

– Hvis vi går 50 år tilbake i tid, var både kunnskapen og utnyttelsen rundt mat en helt annen. Å koke kraft på bein eller å bruke innmaten fra dyr var helt normalt.

Klimarapporten forteller at verdens isbreer smeltet så raskt i 2022 at det nesten er umulig å redde dem. Blant annet i Alpene.

Mange av isbreene i fjellområder kommer til å forsvinne. Det sier Petteri Taalas til nyhetsbyrået NTB. Han er sjef i WMO. Årsaken er at store mengder CO2 allerede er sluppet ut i atmosfæren.

– Vi har allerede tapt kampen mot smeltingen av isbreene. Vi har sluppet ut så mye i atmosfæren, spesielt CO2. Det vil ta tiår å stoppe denne trenden, sier Taalas.

Klimaet på jorda har endret seg de siste hundre årene. Årsaken til endringen er at det slippes ut for mye klimagasser. Gassen CO2 er ett eksempel. Gassen gjør drivhus-effekten sterkere. Mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Kloden blir varmere, og klimaet endrer seg.

Nesten alle klimaforskere er enige om at klimaendringene er menneskenes skyld, ifølge FN. Vi forurenser for mye. For å bremse eller stanse utviklingen, må utslippene ned. Men hvordan skal vi gjøre det?

FNs klimapanel har foreslått flere tiltak. Panelet sier at byene må bygges bærekraftig. Transport og industri må bli grønnere. I tillegg må vi mennesker leve mer bærekraftig.

Astrid Regine Nässlander tenker mye på følgene av sine egne valg. I bedriften hennes pakker hun en del produkter i plast. Da må hun velge riktig emballasje.

– Svart plast kan ikke gjenvinnes. Å vite det, gjør det lett for meg å ikke bruke svart plast. Det er et eksempel på en liten, bærekraftig beslutning.

Hun reparerer også sine egne klær.

– Det er ikke så nøye hvordan det ser ut, synes Astrid. Det er viktigere for henne å vite at hun reduserer forbruket med å reparere det som er ødelagt. I stedet for å kjøpe nytt.

– Det gjør meg veldig tilfreds, sier hun.

– Er det utfordringer knyttet til å tenke bærekraftig?

– Ja. Det er veldig utfordrende for oss i den vestlige verden. Vårt vanlige forbruk er alt for høyt. Økosystem og klima reagerer kraftig allerede nå. Hvis alle på kloden skulle leve som oss, ville det blitt verre.

Hun mener mennesker er opptatt av komfort og lettvinte løsninger.

– Mange deler av samfunnet har blitt så kompleks. Mange av oss klarer ikke å se sammenhengene. Da er det vanskelig å vite hva som egentlig er bærekraftig. Det vet de som vil selge oss noe. De prøver å lure oss til å tro at noe er mer bærekraftig enn det ofte er, for å selge det. Så det er krevende å være bevisst og bærekraftig, sier Astrid.

– Hvordan kan nordmenn bli mer bærekraftige?

– Folk må ta seg tid til å forstå, sier Astrid. Ved å lære hva som er nødvendig i hjemmet, forstår man verdien av god kvalitet og hvor ting kommer fra, forklarer hun.

– Et konkret eksempel er å bruke mindre tid på telefonen. Og heller stoppe strømper, lage mat fra bunnen, spikke en sleiv, bli kjent med din lokale skog eller fjære. Slik ting tror jeg gjør både oss og planeten godt.

Hun sier hun kjenner det godt igjen fra seg selv.

– Det krever tid å forstå og praktisere sunn fornuft. Eller bærekraft, som vi kaller det i dag. Et kjent ordtak er at «ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe».

---

Kort om saken:

• Klimaet endrer seg. Det blir varmere på jorda.
• Klimaendringene er menneskeskapte, ifølge FN.
• Vi må leve mer bærekraftig, sier FNs klimapanel.
• Astrid Regine Nässlander er en prisvinnende kokk. Hun bryr seg om bærekraftige løsninger. – Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, sier hun.

---