Året er 2004. Mark Zuckerberg er student på universitetet Harvard. Sammen med en gruppe medstudenter starter han en nettside. Den skal gjøre det lettere for studentene å holde kontakten.
Zuckerberg og co. er i ferd med å lage det som skal bli verdens største sosiale medium.
I løpet av det første døgnet registrerer 1.200 Harvard-studenter seg som brukere. Etter én måned er halvparten av alle studentene med.
Tjenesten skal egentlig være kun for studentene ved Harvard. Men interessen vokser seg raskt større. Flere universiteter og høgskoler vil være med. Og slik blir det.
I 2006 åpner Facebook for omverdenen. Du trenger ikke lenger være student ved et bestemt universitet. Hvem som helst med gyldig e-post kan opprette en bruker.
Interessen er stor også her til lands. I 2007 er det mange nordmenn som lager seg en profil. Og fortsatt er det mange som bruker Facebook aktivt i dag. 86 prosent av alle voksne i Norge hadde profil der i oktober, ifølge Ipsos.
Hva var det med Facebook som fenget folk? Det kan Ståle Lindblad svare på. Han er ekspert på sosiale medier. Og har selv vært på Facebook nesten siden begynnelsen.
– Facebook var det første nettstedet der vi «vanlige» mennesker kunne publisere til hverandre. Det var en helt ny måte å kommunisere på. Det var kun journalister som fikk ting publisert før Facebook.
Det gjorde kanskje terskelen lav for hva vi delte. Du har kanskje selv opplevd å få servert et minne av en status du skrev for mange år siden? For eksempel om noe så enkelt som hva du skulle spise til middag.
– Det å kunne poste at «i dag spiser jeg kjøttkaker» var noe vi aldri hadde gjort før. Det å dele, og se hva andre delte, var helt nytt. Det var nok grunnen til at vi delte så mye rart, som barna våre synes er pinlig å se i dag.
Denne måten å dele på, kaller Lindblad for «nyhetsstrømmen». Det er det vi kjenner Facebook for i dag. Alt vi deler, havner i denne strømmen.
Men vi deler ikke like mye om kjøttkaker lenger. Har vi blitt mer kritiske til hvordan vi bruker nettstedet?
– Ja, absolutt. Det henger sammen med to ting, tror jeg. Før var det en big deal at vi kunne dele middagen vår med mange mennesker. Men slik er det ikke nå. Det er ikke nytt lenger, og da gidder vi ikke å gjøre det.
Det andre handler om personvern. Det er retten til å ha et privatliv og å bestemme over egne person-opplysninger. Facebook har flere ganger blitt kritisert for dårlig personvern. Debattene har rast mange ganger. Er det trygt å være på Facebook? Bør vi dele bilder av barna våre? Vet vi hva som skjer med informasjonen vi deler om oss selv?
Datatilsynet kom med en knusende rapport i 2021. Og Teknologirådet ba flere om å forlate nettstedet. Datatilsynet ville heller ikke ha en Facebook-side.
– Vi kan ikke vite hva opplysningene som du legger igjen hos oss, blir brukt til. Det er en risiko vi ikke kan akseptere. Det sa direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon til NRK den gang.
Men tross all kritikk har Facebook tre milliarder brukere hver måned. Hvorfor er Facebook fortsatt verdens største sosiale medium?
– Facebook har alltid vært veldig flinke til å fornye seg. Det er nok det som gjør nettstedet så unikt. Ikke alltid fordi de er så innovative selv, men fordi de ofte stjeler andres ideer. Først kom nyhetsstrømmen, så bilder, grupper og sider for bedrifter. Så kom video og livestreaming. Det du finner litt av i andre apper, finner du alt av på Facebook, sier Lindblad.
I løpet av Facebooks levetid har flere apper og nettsteder blitt til. Men få kan måle seg med Zuckerbergs suksess.
Er Facebook udødelig?
– Man skal aldri si aldri, men jeg tror ikke Facebook vil dø ut. Trenden er at vi deler mindre nå enn før. Men Facebook er fortsatt blant de mest brukte appene blant barn i dag. Det at Facebook klarer å holde på populariteten, gjør at folk fortsetter å bruke det.
– Du kan si at Facebook er det nærmeste vi kommer udødelig blant de sosiale mediene. Jeg tror også neste generasjon barn vil bruke Facebook.
---
Store hendelser i Facebooks historie
- I 2006 åpnet Facebook internasjonalt. Alle over 13 år med gyldig e-postadresse kunne registrere seg.
- I 2009 kom «liker»-knappen. Samme år ble Facebook det mest populære sosiale nettverket i USA. Da passerte de nettstedet MySpace i antall brukere.
- I 2010 kom filmen The Social Network. Den skildrer starten på Facebook, delvis basert på virkeligheten.
- I 2011 kom «tidslinje»-funksjonen.
- I 2012 kjøpte Facebook Instagram for én milliard dollar. Samtidig ble nettsiden den nest mest besøkte i verden med over 900 millioner aktive brukere. Kun Google hadde flere brukere.
- I 2016 kom flere funksjoner for å reagere på innlegg i tillegg til «liker»: hjerte, latter, overraskelse, sint og trist.
Kilde: Store norske leksikon
---