Tirsdag 2. april skjedde det som ikke skal skje. Lille Ivan på tre år døde på Stavanger universitetssykehus (SUS). Han skulle få behandling på sykehuset. Hjertet til Ivan stoppet under en narkose.
Ivan hadde problemer med helsen. Foreldrene sier de trengte tolk for å snakke om dette med legene. Men de fikk ikke tilbud om tolk. Aftenposten skriver at heller ikke andre i familien fikk hjelpe til med å tolke. De tror at sønnen ikke tålte å få en ekstra dose med narkose.
Klar Tale har snakket med Helsedirektoratet om reglene for bruk av tolk for pasienter. De sier at det skal brukes tolk hvis det ikke er forsvarlig uten tolk. Normalt sett vil behovet for tolk være avklart før en planlagt behandling. Og familie eller bekjente kan brukes som tolk i nødssituasjoner, hvis de ikke får tak i en kvalifisert tolk.
Les mer om hva tolkeloven sier lenger nede i artikkelen.
Klar Tale har spurt sykehuset om rutinene deres ved behov for tolk. Vi har spurt om de ser på behovet for tolk i forkant av en operasjon. Vi har også spurt om det ble gjort før Ivans behandling. Klar Tale har også spurt om sykehusets pasienter selv må be om tolk, og hvorfor foreldrene ikke fikk tilgang på tolk.
Vi har også spurt om valget om å gi mer narkose. Ble det ble tatt hensyn til guttens helseproblemer?
– Dette er en forferdelig trist sak. Foreldrene har opplevd det verst tenkelige foreldre kan oppleve. Det sier Geir Lende til Klar Tale. Han er klinikksjef ved avdelingen som behandlet Ivan.
Han kan ikke si noe mer om det praktiske rundt bruken av tolk på sykehuset. Verken generelt eller i denne saken.
– Gitt alvoret i denne saken, er det viktig at politiet og Statsforvalteren får gjennomføre sine undersøkelser. Vi skal gjøre alt vi kan for at alle forhold blir grundig belyst. Inntil disse undersøkelsene er gjort, ønsker ikke sykehuset å gi ut flere detaljer, sier Lende.
Klar Tale har snakket med Knut Berglund i Helsedirektoratet. Han forklarer hvilke regler som gjelder for bruk av tolk for pasienter i Norge. Berglund er fungerende avdelingsdirektør.
Berglund sier at pasienter som har rett til tolk, er døve, hørselshemmede og døvblinde. Det har de rett til når de skal snakke med noen, eller få behandling. Og de som snakker samisk har i noen kommuner rett til å snakke samisk på steder der de får helsehjelp.
– Hvis de som jobber der ikke snakker samisk, må pasienten få tolk, forklarer Berglund.
Andre pasienter skal kunne bruke tolk når det trengs for å få forsvarlig helsehjelp. Pasienten må få forståelig informasjon om egen helsetilstand og hvilken helsehjelp hen kan få.
Det er de som jobber innen helse som skal vurdere om du trenger tolk. Det gjelder uansett hvor du er pasient, som hos legevakten, fastlegen og på sykehus.
– De må bestille tolk til dem som kan lite norsk, sier Berglund.
Tolken skal være kvalifisert, altså være godkjent for å jobbe som tolk.
Men når kan en pasient for lite norsk til å få tolk? Der er det ingen fast grense, sier Berglund.
Ansatte i helsetjenesten må vurdere dette i hver situasjon, forklarer han.
De må vurdere om det er trygt uten tolk. Pasienten skal forstå informasjonen riktig. Kan hen norsk godt nok til det?
Det er altså de ansatte i helsetjenesten som kan avgjøre om du skal ha tolk eller ikke.
– Men de bestemmer dette vanligvis sammen med pasienten, sier Berglund.
– Pasienten kan derfor være med på å vurdere om de skal bruke tolk.
Er det snakk om en planlagt behandling? Da er gjerne behovet for tolk avklart på forhånd, sier direktoratet. Det kan ha kommet info fra for eksempel fastlegen om behov for tolk. Sykehuset kan også ha bedt pasienten si ifra om de trenger tolk.
Er det vanskelig å få tak i en kvalifisert tolk? Berglund sier at i slike tilfeller kan de noen ganger bruke noen andre til å tolke. Som en i familien eller noen pasienten kjenner.
– Tolkeloven sier at andre kan oversette for pasienten hvis det ikke er trygt å vente med behandlingen til de har fått tak i en tolk, sier han til Klar Tale.
Loven sier også at det er forbudt å bruke barn som tolk. Det er likevel lov hvis det er en nødssituasjon. Eller hvis det er trygt ut fra hensynet til barnet og den situasjonen det skal tolkes i.