Det er mange kriser som kan treffe oss. Ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasjer og i verste fall krig.
Vi bør være forberedt på slike kriser. Det er anbefalt å ha et beredskapslager. Der samler du viktige ting, som mat og vann.
Fire av ti nordmenn har beredskapslager hjemme. Det er 4,3 prosent flere enn i fjor. Det viser en undersøkelse i avisa Nationen.
Like mange vurderer å skaffe seg et lager, mens 20 prosent svarer at de ikke har et lager.
Kvinner er bedre forberedt
Kvinner er litt bedre forberedt enn menn, viser undersøkelsen.
44 prosent av kvinnene har et lager. 38 prosent av mennene svarer det samme.
Eldre og folk med bedre økonomi er best forberedt.
Rundt halvparten over 45 år har et lager. Det samme gjelder for én av fem under 30 år.
Flest i Sør-Norge
Folk i Sør-Norge er best forberedt. Der har 45 prosent et beredskapslager. På Vestlandet er 35 prosent forberedt. I Nord-Norge har 41 prosent et lager.
Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) lager rådene for beredskap. Dette bør du ha på lager:
---
- Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
- Mat som tåler å bli lagret når det er varmt.
- Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
- Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
- Fyrstikker og stearinlys.
- Ved hvis du har vedovn eller peis.
- Gass- eller parafinovn som kan brukes innendørs.
- Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativer til varme.
- Lommelykt eller hodelykt som går på batteri, sveiv eller solceller.
- DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
- Legemidler og førstehjelpsutstyr.
- Jodtabletter (gjeder barn og voksne under 40 år, gravide og ammede).
- Våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
- Batterier og batteribank.
- Litt kontanter og flere betalingskort.
- Mat og vann til kjæledyr.
- Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.
---