En ny lov skaper uro. Det dreier seg om den såkalte kriseloven. Et flertall i Stortinget har allerede sagt ja til endringer i den. Men de skulle stemme enda en gang på torsdag. Nå har Stortinget satt det hele på vent.
Partier har ombestemt seg. For hvilken makt er de i ferd med å gi til regjeringen?
Hva er kriseloven?
Det egentlige navnet er sivilbeskyttelsesloven. Mediene bruker ofte ordet kriseloven om denne. Regjeringen har foreslått å legge til noe i denne loven.
Den handler om hva regjeringen kan gjøre om det oppstår en krise. Med en ny lov kan den tvinge deg til å arbeide når Norge er i fare. Det kan for eksempel være en krig. I en krig vil behovet for arbeidskraft være stor. Regjeringen vil altså kunne ha lov til å styre dette. De vil kunne samle ressurser der de trengs mest, skrev de til pressen sent i fjor.
Kritikerne mener at regjeringen får for mye makt. Noen har også sagt at forslaget til ny lov kan være i strid med Grunnloven, ifølge NRK.
Flere partier har støttet forslaget. Men den siste tiden har de endret mening. Til og med Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp). De var i regjering sammen da forslaget ble lagt fram.
Saken er viktig, mener Trygve Slagsvold Vedum. Han leder Sp.
– Det er viktig med bredde og samlende flertall, sier han til NRK.
Vil ha mer tid
Vedum mener det er lurt å utsette saken. Ap er enig.
Flere har kritisert forslaget den siste tiden. Både redaktører og andre. I høringen har det kommet flere bekymringer.
– Stortinget har ikke hastverk, sier Sylvi Listhaug. Hun leder Fremskrittspartiet.
Guri Melby i Venstre er lettet. Det kan skje at loven ikke lenger får flertall på Stortinget. Hun har noe å si til statsministeren fra Ap og den tidligere statsministeren fra Høyre.
– Nå må Støre og Solberg våkne. Skal dere virkelig gi disse vide fullmaktene til enhver fremtidig regjering? sier hun til NTB.
Høyre er fortsatt for lovforslaget.
