Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ga støtte i over 1 400 saker i 2024. Det er ny rekord, ifølge deres årlige rapport.
Kompetanseteamet er en gruppe av folk fra blant annet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Barne-, Ungdoms- og Familiedirektoratet (Bufdir) og Utdanningsdirektoratet (Udir).
Teamet jobber med flere ting. Blant annet at færre skal oppleve vold. De vil også hindre at unge opplever tvang til å følge regler som bryter med retten til å bestemme over eget liv. Dette kaller vi negativ sosial kontroll.
106 av sakene handlet om ufrivillige opphold i utlandet i 2024. Det betyr at unge blir sendt til eller etterlatt i utlandet. Ofte er det landene der foreldrene kommer fra. Det er en økning på 77 prosent siden 2023.
Kompetanseteamet ble startet i 2004. Siden har det vært en økning i saker hvert år. Dette året er det saker om ufrivillige opphold i utlandet som har økt mest.
Mange som ikke sier ifra
Rapporten gir ikke direkte svar på hvor mange som opplever negativ sosial kontroll, ifølge Bufdir. Den sier kun hvor mange som ber om hjelp.
– Økningen kan bety at flere står i fare for å bli etterlatt i utlandet, men det kan også bety at flere vet at man kan få hjelp, sier Libe Rieber-Mohn i en pressemelding. Hun er direktør i IMDi.
Sannsynligvis er det mange med opplevelser de ikke sier ifra om. Det sier Camilla Kayed. Hun er avdelingsdirektør i Bufdir. Mange synes det er vanskelig å spørre om hjelp, sier hun.
– De kan risikere å miste kontakten med familie og venner når de ber om hjelp og flytter fra de som utøver volden, sier hun.
Kayed mener det er viktig at de som jobber med barn og unge lærer å se kjennetegnene, og vet hvordan de kan hjelpe.
– Uakseptabelt
Det er mange grunner til at unge blir sendt ut av landet, ifølge Udir. Noen kan ønske at barna skal ha et sterkere forhold til kulturen sin, hindre «fornorsking» eller ta unge ut av et dårlig miljø. Andre grunner kan være å beskytte familiens ære gjennom tvangsekteskap, disiplin eller konverteringsterapi.
Selv om bekymringene øker, var det færre unge som ble etterlatt i utlandet i 2024 enn i 2023.
– Alle i Norge skal leve frie liv. Ingen barn skal være redde for å bli sendt til utlandet mot sin vilje, eller bli ufrivillig etterlatt når ferien er over. Det er uakseptabelt, sier Tonje Brenna i en pressemelding. Hun er arbeids- og inkluderingsminister. Det er viktig at voksne vet hva de kan gjøre for å hjelpe, sier hun.
Snart høysesong
De fleste av ufrivillige opphold i utlandet skjer i sommerferien. Udir anbefaler lærere å snakke med barnet, om de tror det kan være i fare.
Kompetanseteamet sier det er lettere å stoppe en reise fra å skje enn å hjelpe de som allerede er i utlandet.
Regjeringen jobber også med tiltak. Et av forslagene er utreiseforbud om det er fare for at barn blir etterlatt.
Rieber-Mohn i IMDi mener det er viktig å vite at det finnes hjelp.
– Ta kontakt tidlig – enten du er bekymret for deg selv eller noen andre, sier hun.