Norge

Blir du påvirket av falske nyheter?

NRK-program lagde falske nyheter for å påvirke et skolevalg. «Stopp, tenk og sjekk» før du deler en nyhet, sier ekspert.

NRKs program Folkeopplysningen har laget falske nyheter. Det ble kjent onsdag. De har forsøkt å påvirke hva elever stemmer ved Lillestrøm videregående skole. Programleder Andreas Wahl fortalte om eksperimentet i en video onsdag. Det skriver avisa VG.

– Målet var å manipulere skolevalget ved Lillestrøm videregående skole, sier Wahl i videoen. Den finnes på YouTube.

Rune Hetland er general-sekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA). De forsøker å få folk til å bli bevisst på hva som er falske nyheter. LLA jobber sammen med Faktisk.no og Medietilsynet om denne saken.

– Det er veldig mange som har et motiv for å påvirke folk. Det kan være for å påvirke folks meninger. Og det kan være for å tjene penger på det. Det er utrolig mange falske nyheter som blir laget og delt, sier Hetland til Klar Tale.

Kampanjen mot falske nyheter kalles «Stopp. Tenk. Sjekk.»

– Det er skremmende hvor mye penger som brukes. Noen er veldig gode på å lage falske nyheter. Vi har bare oppdaget litt av det, sier Hetland.

Programleder Wahl i NRK forklarer i videoen hva NRK gjorde. De lagde falske profiler på sosiale medier. De spredte falske nyheter. De lagde Facebook-siden Klimastreik Lillestrøm. Slik ville de få elevene til å stemme Senterpartiet. Hele prosjektet handler om å vise hvilke krefter som kan påvirke oss i politiske valg. NRK fikk lov av rektor ved skolen til å forsøke å påvirke valget.

– Det har pågått lenge, et halvt år. Det er gjort med stor kraft og stor kynisme. Det er ingen andre enn jeg som har visst om det. De har fått lov av meg til å gjøre det, sier rektor Øivind Sørlie på videoen.

NRK får kritikk fra politikere og andre for å ha laget falske nyheter. Blant annet av valgminister Monica Mæland.

Hetland i LLA er overrasket over NRKs eksperiment før valget.

– Det skal være veldig gode motiv for at et medie styrt av en redaktør skal gjøre slike prosjekter. Det er to sider ved dette. Det kan gi kunnskap om hvordan folk påvirkes. Det kan være nyttig for oss. Men slik kunnskap kan også misbrukes av andre, sier Hetland. Han sier at han ikke kjenner saken ut over det han blir fortalt av Klar Tale.

Hetland i LLA sier spredningen av falske nyheter har kommet sammen med ny teknologi.

– Vi er jo glad i ny teknologi. Men det er alvorlig å spre falske nyheter bevisst. Dette bør de som lager lover, se på, mener han.

Hetland har følgende råd til leserne:

* Ikke stol på informasjon du ikke vet hvor kommer fra.

* Sjekk kilden til informasjonen. Kommer saken fra et nettsted eller medier med en redaktør? Da er det større sannsynlighet for at det er sant.

* Det er lett å bli lurt. Også medier kan bli lurt hvis noen ønsker å lure mediene.

* Vær kritisk til både det som står på trykk i medier og på internett.

* Er det en historie som virker for god til å være sann? Da er den som regel usann.

* Undersøk selv om du er usikker.

Du kan sjekke selv om du kan nok om falske nyheter. Ta en egen quiz hos Medietilsynet. Der finnes det også et eget opplegg for å trene på å avløre falske nyheter.

Hetland sier medier med redaktør har et stort ansvar. De skal skille ekte nyheter fra falske nyheter. Derfor er det så viktig med redaktør-styrte medier som gjør denne jobben. LLA-sjefen er også kritisk til at Google og Facebook er med på å spre falsk informasjon.

– Folk må være ekstra bevisste før valget. Ikke ta for gitt alt du hører. Sjekk det. Vær kritisk til det du ser. Vær spesielt kritisk på sosiale medier. Det kan godt hende at noen vil få deg til å stemme annerledes, sier Hetland.

Skolevalget på Lillestrøm videregående skole var tirsdag. Resultatet er foreløpig ukjent. Derfor vet verken NRK Folkeopplysningen eller skolen om den falske påvirkningen lyktes, skriver nyhetsbyrået NTB.

Siste utgave

På forsiden nå