Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

For dårlig hjelp til barn som blir tvunget til utlandet

Hundrevis av norske barn ble etterlatt i utlandet mellom 2016 og 2018. Norske myndigheter må gjøre mer for disse barna. Det sier en gruppe eksperter.

– Det er en del forvirring og uklarhet på dette området, sier Anja Bredal. Hun er leder av ekspert-gruppen og forsker ved Nova. Mandag leverte hun en rapport til regjeringen. Den heter «Det var ikke bare ferie».

– Å bli sendt ut av landet mot sin vilje er svært alvorlig. Det kan få store konsekvenser for liv og helse. Vi vil gjøre mer å hindre at dette skjer, sier Bent Høie. han er helse- og omsorgsminister. Han tok i mot rapporten sammen med Kjell Ingolf Ropstad og Guri Melby. Han er barne- og familieminister. Hun er kunnskaps- og integreringsminister.

Les også: «Nora» skal hjelpe ungdom

Minst 415 barn ble etterlatt i utlandet mellom 2016 og 2018. Det var mot barnas egne ønsker, viser en rapport fra Oslo Economics tidligere i år. Men det kan være flere enn de 415. Forskerne anslår at det kan dreie seg om mellom 600 og 1.400 barn. Mest sannsynlig er det mer enn 700.

Det er flere årsaker til at barn og unge blir sendt til foreldrenes hjemland. Det kan handle om familiens ære, tvangs-ekteskap eller å hindre at barna blir for norske. For noen handler det om manglende tillit til det offentlige.

En ting som er felles, er at foreldrene holder det hemmelig for den unge. De har ingenting å si før det blir bestemt. De kan også bli lurt til å tro at det er en vanlig ferie.

Les også: Slik vil regjeringen endre skolen

Ekspertene har snakket med de som ble tatt med til utlandet mot sin vilje. Mange av de sier at de har fått psykiske plager av det. Det gjelder halvparten av dem, står det i rapporten. Ekspertene har også snakket med familie-medlemmer.

De unge har veldig ulike opplevelser. Noen ble sperret inne på en institusjon, andre ble utsatt for fysisk og psykisk vold. Noen har ikke hatt slike opplevelser.

– Det føltes om en konsentrasjonsleir eller noe. Jeg ble bundet fast og slått hele tiden, sier en av de unge.

Ifølge ekspertgruppa er det mange veiledere og ulik tolkning av reglene. Det må det bli ryddet opp i.

I flere saker har barnevernet bidratt til å få de ut av landet. Det gjelder særlig saker hvor de unge har drevet med rus og kriminalitet. De har barnevernet blant annet betalt for flybilletter, skriver avisa Aftenposten.

En av fagpersonene som har snakket med gruppa, sier det kan være økonomiske motiver.

Les også: Tiltak mot korona har rammet sårbare barn

– Bydelene kunne sparre mye penger på at disse unge forsvant til utlandet ett år. Hvis ikke måtte barnevernet ha betalt for for dyre tiltak. Det kunne ha kostet mer. Det ble en pause for alle. Fra problemet og utfordringene, sier han.

Myndighetene må ha mer kunnskap om hvordan de skal løse slike saker. Det gjelder både i skole, politi og barnevernet, sier ekspertene. De sier barn og unge må få bedre informasjon om hva de har krav på, og hvilke rettigheter de har. Et annet tiltak kan være en egen talsperson for barn som er etterlatte.

– Flere har tatt en stor risiko ved å rømme hjem til Norge, sier Bredal. Hun mener hjelpe-apparatet må gjøre mer.

– Det haster med å få på plass et tilbud. Dagens budskap om «ikke reis» er lite relevant for unge som ikke har en stemme, sier Bredal.