Norge

Tiltak mot korona har rammet sårbare barn

Mange offentlige tilbud har hatt strengere tiltak mot korona enn det som var rådet fra helsemyndighetene. Det gjør at barn og unge blir hardt rammet. Barneombudet sier det må ordnes nå.

Barn og unge lider av at mange offentlige tilbud er stengt. Mange av tilbudene har hatt strenge tiltak mot korona. Flere kan ha hatt strengere tiltak enn det som var nødvendig. Det viser en rapport til regjeringen.

– Mange virksomheter ser ut til å ha overreagert. Og de har gjort det samtidig. Det har de gjort for å begrense smitte. Men det er gjort uten at de har vurdert hvilke konsekvenser det får for barn og unge. Det sier Mari Trommald til kanalen NRK. Hun er direktør i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir).

Regjeringen har laget en gruppe som skal se på hva tiltakene betyr for barn og unge. Der er Bufdir med. De skal lage en rapport hver 14. dag.

– Det er ingen tvil om at tjenestene til barn og unge har blitt betydelig endret, står det i rapporten.

Endringene gjør det vanskeligere å nå barn og unge, som er i en sårbar situasjon. De antar det er over 220.000 sårbare barn og ungdommer i Norge.

En rekke etater har bidratt til rapporten. Politiet sier det er vanskeligere å gjøre avhør som er tilrettelagt for barn. De som jobber som minoritet-srådgivere sier at jobben deres blir vanskeligere. Det er vanskeligere å ha snakke med barn uten at foreldrene vet om det. Det er viktig for å nå barn som er utsatt for vold og negativ sosial kontroll.

Les også: Frykter at flere elever vil slutte

Det er flere årsaker til at tilbudene er blitt redusert. En årsak er tiltakene for å hindre smitte. En annen er at ansatte må flyttes. I mange kommuner har helsepersonell som jobber med barn og unge fått andre oppgaver. Mange må jobbe med ting som handler om korona i stedet for barn og unge.

– Rapporten viser det jeg har vært bekymret for. Det som gjøres for å stoppe korona har hatt store negative konsekvenser. Det rammer tilbudet til sårbare barn og unge. Inngrep i rettighetene til barn skal aldri gå lenger enn de må, sier Inga Bejer Engh. Hun er barneombud.

Hun mener tiltakene har gjort at barn har mistet tilbud de har rett til etter Grunnloven. Hun krever at myndighetene sørger for at feilene blir rettet opp med en gang.

Les mer: Hadde nesten 3.000 samtaler med barn

Kjell Ingolf Ropstad er barne- og familieminister. Han ber kommunene om å få i gang tjenestene til barn og unge igjen.

Han mener det er fullt mulig å åpne tilbudene. Det kan gjøres samtidig som de hindrer smitte. Han sier at ansatte i barnevernet nå kan jobbe med å besøke hjem. De trenger ikke å ha hjemmekontor lenger.

Landets to største byer er blant dem som har kuttet mye i tilbudet til barn og unge. Rapporten sier at det har vært opp mot 99 prosent færre møter og kosultasjoner i skolehelsetjenesten i Oslo og Bergen. Det er i perioden fra 13. mars til 13. april i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Det har vært lite aktivitet på helsestasjon for ungdom i Oslo og Bergen.

Les videre: Lager mindre strenge regler fra 7. mai

Inga Marte Thorkildsen er byråd i Oslo. Hun har ansvar for oppvekst og utdanning.  Hun sier kommunen jobber for å sikre et tilbud til barn som trenger det. Skoler er bedt om å opprette «hjerte-telefoner» for å holde kontakt med elevene. Det skal også være en hjelp når mange helsesykepleiere må jobbe med korona.

Hun sier det kan ta litt tid før helsestasjonene for ungdom er tilbake i vanlig drift.

– Det blir annerledes. Det må bestilles en time på forhånd. Mye vil foregå på telefon, sier Thorkildsen. Hun sier at Norge fortsatt er i en krise.

Siste utgave

På forsiden nå