Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Her gruer de seg til statsbudsjettet

Mandag presenterer regjeringen sitt budsjett for 2020. Folk som jobber i staten, gruer seg.

– Folk gruer seg. Dette blir jo bare verre og verre. Budsjettene blir barbert, sier Egil André Aas til nyhetsbyrået NTB. Han er leder for fagforeningen LO Stat.

Mandag kommer regjeringen med sitt statsbudsjett for 2020. De kommer trolig til å fortsette med en reform. Den skal sørge for at staten bruker mindre penger. Siden 2015 har staten spart 10,3 milliarder kroner på reformen. Det viser tall NTB har fått Finansdepartementet.

– Innsparingene gir oss mulighet til å gjøre nye, viktige ting, sier Brage Baklien til NTB. Han er statssekretær i Finansdepartementet.

Men reformen er er veldig upopulær. Det gjelder både i fagforeninger og i opposisjonen.

– De sier at disse kuttene gjør staten mer effektiv. Det er et hån mot dem som jobber i staten. Dette er rene kutt i budsjettene. Regjeringen må tørre å kalle en spade for en spade, sier Unn Kristin Olsen. Hun er leder for fagforeningen Parat.

Nylig arrangerte LO Stat en konferanse om reformen. Tillitsvalgte fortalte om situasjonen. De fortalte blant annet at det jobber stadig færre folk i fengslene. Tollvesenet klipper ikke lenger skilter av biler. Det gjelder bilder det ikke er betalt årsavgift for. Og politiet må la være å etterforske forbrytelser.

– Mange tror at politiet er en vinner i budsjettet. Men disse kuttene går ut over politidistriktene direkte, sier Terje Skaarud. Han er leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Politiet.

Nav har fått kuttet 370 millioner kroner siden 2015, ifølge Torgeir Homme. Han er nestleder i NTL Nav. Etaten må først og fremst kutte i antall folk som jobber der.

– Det merkes veldig godt fordi vi har store oppgaver. Og fordi det er høye forventningene til Nav om tett oppfølging. I tillegg har vi fått et veldig stort oppdrag om arbeidsavklarings-penger (AAP). Dette henger ikke sammen, sier han.

– Mange er ganske forbannet på disse kuttene. De føler at jobben de gjør, ikke blir satt pris på, sier Homme.

Reformen har også gått hardt ut over domstolene. Siden 2015 har de måttet kutte 77 millioner kroner.

– For oss er det bare én måte å kutte på. Og det er å ha færre folk i jobb, sier Sven Marius Urke. Han er leder for Domstol-administrasjonen.

Så langt er 65 jobber borte. Det har ført til at bare halvparten av tingrettene greier å holde en frist, sier han. Den bestemmer hvor lang tid domstolene har på å behandle en sak. Fristen er satt av Stortinget.

Regjeringen får kritikk. Årsaken er at de ikke vil vurdere om reformen virker.

Men forsknings-stiftelsen Fafo holder på med en undersøkelse. De skal sjekke følgene av reformen. En rapport skal være klar i november.