Norge

Innvandrere møter stadig tøffere krav til norsk

Hva gjør regjeringen for dem som faller utenfor? Statssekretær Tom Erlend Skaug svarer.

– Jeg vil så gjerne jobbe og tjene penger selv, sa Halan Naser Husein til Klar Tale. Men krav til norsk-kunnskap stopper henne.

Hun er ikke alene. Mange innvandrere synes det er tøft å finne jobb.

Der er flere årsaker. Men strenge krav til norsk språk kan være en av dem, ifølge professor Cecilie Hamnes Carlsen.

Flere arbeidsgivere og kommuner vil bare gi jobb til folk som kan nok norsk. Samtidig stiller regjeringen sine egne krav.

For dårlig norsk kan i framtiden bety kutt i sosialhjelp. Det kan også bety at folk ikke får bli statsborgere.

Tom Erlend Skaug er statssekretær i Kunnskaps-departementet. De har også ansvar for integrering. Skaug er fra partiet Høyre.

Skaug forsvarer kravene til norsk. Regjeringen ønsker at folk klarer seg selv i Norge. Det betyr at folk skal jobbe.

– Det er viktig å kunne norsk. I noen jobber er det helt nødvendig for å unngå farlige situasjoner. Det gjelder ikke bare i helsevesenet. Det kan også gjelde i jobber der folk må skjønne hvordan de håndterer utstyr, sier han til Klar Tale.

– Har dere ikke tillit til at innvandrere selv ønsker å lære språket?

– Regjeringen har tillit til at innvandrere ønsker å lære seg norsk, sier han.

Han sier samtidig at der er store forskjeller i kommunene. Noen steder lærer innvandrere bedre norsk enn andre steder.

Derfor vil regjeringen også stille tydeligere krav til kommunene.

– Er det ikke feil å kreve god norsk før opplæringen er bra nok?

– Det kan du si. Nå vil vi blant annet satse på mer kunnskap blant lærerne. Kommunene skal sette mål for opplæringen som passer bedre til hver enkelt person, sier Skaug.

Dette er en del av regjeringens forslag til ny lov om integrering.

– Hva er god nok norsk?

– Det kommer an på hva den enkelte person vil oppnå. Er målet å ta høyere utdanning, trenger personen nivå B2 i norsk. Vil personen jobbe i barnehage, er kravet B1, sier han.

– Men noen arbeidsgivere krever jo mer ...

– Vi tror arbeidsgiverne selv vet hvilke norsk-kunnskaper som trengs for hver enkelt jobb. De må bestemme det, sier han.

De aller fleste klarer å lære god nok norsk. Noen vil likevel slite mer enn andre, sier han. Selv etter at de har vært gjennom opplæring. Færre kvinner enn menn kommer seg i arbeid.

– Hvordan hjelper regjeringen kvinner som Halan?

– Vi vil at enda flere skal lære seg god nok norsk, slik at de klarer seg i arbeidslivet. Vi mener at endringene vi foreslår, vil virke. De skal gjøre at enda færre havner i en situasjon der de kan for lite norsk. Innvandrer-kvinner kan også få hjelp gjennom Jobbsjansen del A, forklarer statssekretæren.

Det er en ordning for kvinner. Kommuner kan søke om penger til prosjekter. Hensikten er at kvinnene skal få jobbe og klare seg selv. Ordningen er ikke ment for dem som nettopp har kommet til Norge.

Norge trenger folk som kan jobbe. Blant annet fagarbeidere, sier Skaug.

– Bør ikke samfunnet da kreve litt mindre av språk?

– Folk er helt nødt til å kunne norsk bra nok. En person i helsevesenet må for eksempel kunne snakke med pasienter, sier han.

Statsborgerskap kan også bli tøffere å få. Regjeringen foreslår et norskkrav om nivå B1 muntlig istedenfor A2, som er et enklere nivå. Mange er kritiske og sier det blir for vanskelig. Regjeringen vil ikke ha nye statsborgere, sier noen i høringen.

– Det mener jeg er tøv, svarer statssekretæren.

– Vi ønsker at folk skal kunne oppnå statsborgerskap. Vi tror de aller fleste kan klare B1 muntlig etter sju år i Norge. Noen har også misforstått og trodd at kravet også skal gjelde skriftelig norsk. Kunnskaps-departementet foreslår B1 muntlig, sier Skaug.

Han har noen tips til alle som lærer seg norsk:

– Snakk mest mulig norsk. Bli med på det som skjer i samfunnet.

– Og skaffe norske venner?

– Ja, hvorfor ikke?

Andre kilder: Regjeringen, IMDi

Siste utgave

På forsiden nå