Norske elever sier at det er mye uro i klasserommet. Lærere sliter med å håndtere bråket. Uroen gjør at mange lærere slutter.
– Hva skal lærere og ledelse gjøre med uro i klasserommet? Det spørsmålet har fått for lite oppmerksomhet, sier Magnar Ødegård. Han er universitetslektor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han snakket nylig om sin doktorgrad om temaet «Uro i skolen».
Ødegårds studie sammenligner skoler i Norge og USA. Han ser på hvordan forstyrrende oppførsel håndteres i begge land. 544 elever i Norge og 609 elever i USA har svart på spørsmål om uro i skolen. Ødegård ville se om det var forskjell i hvordan elever oppfattet uroen. Elevene som var med i undersøkelsen, var mellom 15 og 17 år gamle.
58 prosent av de norske elevene hadde blitt forstyrret i klasserommet. Det var i løpet av den siste uken. For USA var tallet 66 prosent av elevene. Ødegård er bekymret over det han fant.
49 prosent av de norske elevene svarte at oppførselen var «svært forstyrrende». Det er det høyeste nivået i en skala på tre.
– Mine funn viser at forstyrrende atferd ikke bare er noe som skjer av og til. Men at det er noe som skjer til hverdags. Denne atferden er ikke et lokalt problem på enkelte skoler. Det kan se ut til å være en generell utfordring. Det skjer på tvers av skoler og system for utdanning.
Tydelige regler i klasserommet. Klare forventninger til hvilke typer oppførsel som er greit. Det kan være noe som hjelper, sier Ødegård.
Lærere roper tydelig om hjelp, mener han. De trenger hjelp til å takle problemene med uro.
– Uro forstyrrer undervisningen. I tillegg er det en av hovedgrunnene til at lærere slutter. De gjelder dem som slutter i løpet av de første fire årene, sier han i en pressemelding.
– Uro er en av de største utfordringene i norsk skole. Det viser min forskning. Dette burde gjøre politikere bekymret, sier Ødegård.
Forskningen hans er en del av et større prosjekt. Det er ledet av professor Liv Duesund.