Torgeir Berge kalles også slange-jegeren fra Ski. Han har ingen tro på at vi står foran et spesielt hoggorm-år. – Det blir som normalt, mener Berge.
Til daglig er Berge opptatt i sin vanlige jobb i Ski i Akershus. Men han elsker å studere krypende dyr i skog og mark. Hoggormen er en selvsagt favoritt. Men buormen er kanskje hans beste buktende venn. I inntil for et par år siden klekket buormer ut nye ormer hjemme hos ham i Ski.
– Det var mitt lille bidrag. Bestanden av denne nyttige og harmløse lille skapningen var i ferd med å falle dramatisk der vi bor, sier Berge til nyhetsbyrået NTB.
Torgeir Berge elsker slanger, særlig i norsk fauna. Men han drar gjerne også utenlands for å studere dem. Dessuten vet han hvor han finner slangene. På en helt vanlig tur i norsk natur kan han på en god dag oppdage 50 slanger. På samme sted vil andre bare ser skog, trær og villnis.
Berge kjenner naturen veldig godt. Han brukes mye av mediene, blant annet av NRKs program «Ut i naturen».
– Hoggorm-år varsles hvert år. Årets sesong er intet unntak. Med varm vår er ormen mer i bevegelse. Den er dermed lettere å se for folk som ferdes i naturen. Det betyr ikke nødvendigvis at det er mer enn normalt de senere år, sier han.
Bestanden kan selvsagt svinge noe. Det kommer an på hvor mye små-gnagere det er. Ormene lever nemlig av gnagere som lemen. I år blir det ekstra mye lemen.
– Men det er ingenting som sier at forholdene er veldig spesielle i år, iallfall i Sør-Norge. Det er der det er mest hoggorm. Men det kan jo variere litt lokalt, mener han.
Det er mange historier om hoggormen. Blant annet at små ormer er mer giftige enn de voksne ormene. Det er også sagt at hunnormen føder fra trær. Hensikten er å unngå å bli bitt og drept av sine egne barn.
– Det er feil. Normalt klatrer hoggormen ikke i trær og den føder på bakken, beroliger han. Dessuten, jo større ormen er, jo mer gift har den.
Det er også en myte at ormen er mer giftig på noen deler av sesongen enn andre. Jo varmere det er i været, jo mer gift har hoggormen, sier han.
Mange tror også at ormen hogger og spyr ut gift nær sagt uhemmet når den kan det. Det gjør den slett ikke. Den bruker ikke gift hvis den ikke må.
– Ormen venter i det lengste med å bruke giften. Det gjør den for å forsvare seg. Som regel prøver den å skremme med «tørre hogg». Det gjør den for å spare giften til dyr den vil spise. Den vil helst forsvinne. Blir huggormen presset nok, vil er det naturlig å forsvare seg også med gift, sier Berge.
Han mener folk er for redde for hoggorm. Men han har klarer råd om du blir bitt: Følg anbefalingene til Folkehelse-instituttets. Du skal ikke anstrenge deg, du skal undersøkes av lege eller kontakte Giftinformasjonen. For sikkerhets skyld.
– Du vet aldri på forhånd hvordan du vil reagere. Du kan få en allergisk reaksjon, sier slangejegeren. To ganger har han selv blitt bitt og fått i seg gift.
Han ber også folk om å behandle hoggormen pent.
– Oppdager du orm i hagen eller nærmiljøet – ikke drep den! Lirk den opp i en bøtte og flytt den til et «trygt» miljø. Den er fredet. Av gode grunner. Den spiser små-gnagere og holder bestanden på et riktig nivå, sier Torgeir Berge.