– Harald Sohlberg ville skape en stemning med bildene sine, sier Mai Britt Guleng til Klar Tale. Hun er sjef for utstillingen «Uendelige landskap» på Nasjonalmuseet i Oslo. Den åpner på ettermiddagen 27. september.
Harald Sohlberg fra Oslo ble født i 1869. Han døde i 1935. Kunstneren levde samtidig som maleren Edvard Munch. Men han fikk ikke like mye oppmerksomhet. Sohlbergs mest kjente maleri er «Vinternatt i Rondane».
Det er hektisk på Nasjonalmuseet når Klar Tale er på besøk. Ansatte lyser etter sprekker på gamle malerier. På veggene henger små ark som viser hvor kunstverkene skal være. På gulvet ligger skrujern, håndklær og papirer.
Folk får se «Vinternatt i Rondane». De får også se kunstverk som aldri er blitt vist før. 60 verk skal henges opp. Det er skisser, grafikk og malerier fra private og offentlige samlinger. De kommer fra hele verden. Folk kan se utstillingen fram til januar neste år. Deretter skal den sendes til Tyskland og Storbritannia.
Dette er første gang at Harald Sohlberg får en egen utstilling. Det skjer 83 år etter at maleren døde. Sohlberg var en del av en tid kalt nyromantikken i kunsthistorien. Den startet på 1890-tallet i Norge. Nyromantikken skilte seg fra naturalismen og realismen. Disse retningene var opptatt av å skape debatt. Bildene skulle være fornuftige og kloke.
Malerne i nyromatikken ville heller male med fantasi og følelser. Det var malerens egen opplevelse som var viktig. Og det var her Harald Sohlberg hørte til.
Sohlberg malte landskaper annerledes. «Vinternatt i Rondane» brukte han over ti år på å lage ferdig. Han malte mange versjoner av bildet.
– Jeg har en følelse av at jeg står på en tung, fast klode. Fra denne ser jeg ut i et uendelig verdensrom, sa Harald Sohlberg i 1899.
Sohlberg tok utdanning som maler. Han ble kjent for tegningene, maleriene og grafikken av landskapene i Norge. Mange av bildene til Sohlberg har spor etter mennesker i seg. Men det finnes ikke mennesker på maleriene. Han malte følelser folk har inni seg, og hvordan de ser verden.
Kilder: Store norske leksikon og Nasjonalmuseet